Mandagstrening.

Den høgt elska og æra Frosken. Han har mista ein fot, men det er framleis lyd i pipedingsen, utruleg nok!

Når eg ser dette på dashbordet mitt, er eg litt i seinaste laget for å nå det til nøyaktig klokka seks. Desse tala gjer meg ørlite stressa, med andre ord.

Framsetet mitt under hundetrening.

Hundetrening ved Austrått. Mandag 12. mars 2007

Me var fire i kveld. Veslemøy, Else, Ellen Beate og eg.

Været var "ruskje", som me seier, for det blåste kaldt og regna godt. I alle fall til å begynne med.

Me trente både for oss sjølv og ikkje i kveld, og her er Ellen Beate med Kira i lineføring.

Ayla og eg trente på stå under baklengs marsj, og eg prøvde meg også på stå under vanlig marsj, men gjekk nok litt for fort fram og signaliserte for mykje med kroppen min når Ayla skulle stoppe. Veslemøy kom med gode treningsforslag, og så gjekk ting på skinner igjen. Me nytta også sjansen til litt desensitiveringstrening, og eg syns det gjekk skikkelig bra!

Så tok me faktisk full tannvisning i utgangsstilling med Veslemøy (Veslemøy har ikkje helst så mykje på Ayla før, så me kan nesten sei at det var tannvisning av fremmed i utgangsstilling. Nesten.) :-)

På slutten tok me ein fellesdekk, og den går betre og betre for kvar gong. Snart kan me begynne å trene på den når ho er meir gira, men førebels vil eg vente til slutten av treninga og tenke Pavlov.

Til neste gong skal eg trekke ut stå under baklengs marsj og få den sikrare enn den er i dag.


Ellers fekk Ayla løpetida si omsider. Søndag såg eg første bloddråpen...