Sidan i haust har eg brukt ein sele der me må løfte eine foten til Ayla oppi ei av "løkkene". Kvar gong me har tatt den på, har ho stått urolig og gjerne gapt over hånda mi på ein sånn rottweiler-herje-måte. Eg har kvar gong tenkt at dette må me jobbe med, men då er jo selen allerede på, og problemet gløymt til neste gong eg står og skal gå tur. Ute av syne, ute av sinn.
Så, i dag, sliter eg og Vetle litt med kva me skal finne på (luksusproblem, spør du meg), og eg kjem på at eg har jo litt kalkunkarbonade igjen frå turen i går kveld, og selen ligg i gongen.
Eg begynte med å halde selen eit stykke frå henne, og klikka når ho kom nærmare den. Så ville eg at ho skulle putte hovudet inn i halsdelen. Deretter skulle ho stå i ro når eg la den heilt ned på skuldrene hennar. Så klikka eg for at ho stod i ro mens eg førte handa mi nedover beinet hennar. Og så løfta eg foten hennar opp av golvet maaange gonger medan ho stod i ro. Heilt til slutt løfta eg foten opp for å ta på selen.
Me tok pause.
Vetle måtte også opp av sofaen og teste dette nye som Ayla nå hadde lært, og det gjekk også heilt strålande. Det hadde vore utrulig deilig å kunne ta på den hersens selen uten så mykje styr!! Og eg kan ikkje fatte at eg ikkje har gjort dette tidlegare!! :-)
Skal me sjå... kva andre ting kan eg gå i gong med av sånne kvardagsting?
Eg elsker klikkertrening!!!!!
Ang løpetid: I natt sov dei ikkje adskilt, og det var roleg heile natta. Faktisk til me stod opp klokka ti over tolv!!!!! :-O
Så bra at det gikk bra på kennelen. Da er det lettere å gjøre det igjen en annen gang også.
SvarSlettKult å få til "seletrening" også! Dere er så flinke til å bare gjøre det:o)
Så flott at det gikk bra på kennelen med Ayla(nå er jeg jo SÅ nysgjerrig på hvilken kennel det var!), og så smart å trene på det med selen! Det er klart det, det er jo egentlig bare å gjøre det, ikke sant? :-)
SvarSlettFikk melding fra Sverige i dag om at Kira (OG to søsken og to halvsøsken! ;-) har gjennomført MH'en, alle med 1 på skudd! Jippi! Får henne hjem igjen i morgen, og gleder meg! Har kost oss med Frøy her i Kiras fravær.
klem, EB