I dag har det vore vanskelig å halde henne i ro. Ho er skikkelig i form, og er like kjapp og brulten i bevegelsane sine som ho alltid er. Lite slikking og generell interesse for såret. Siste dose med smertestillande i kveld, og så er det stopp.
Dersom ho viser at det fortsatt er vondt, skal ho sjølvsagt få meir, men planen er å slutte etter dosen i kveld. Dei siste nettene har vore roligare enn dei første, og eg har bare trengt å be henne slutte å slikke to-tre gonger kvar natt.
Dersom ho fortsetter med denne fantastiske framgongen, kan det hende me kan delta på apellprøven på tirsdag likevel. Me har jo alle øvelsane inne, bortsett frå fellesdekk i to minutter, men det kan me jo vitterlig trene på sjølv om ho er sjukmeldt.
Og så får eg bare få Vetle til å kommendere meg uten hund, for der kjenner eg at eg blir nervøs bare ved tanken.
Men alt i alt syns eg det går bra nå, størrelsen av operasjonen tatt i betraktning. Ho er tapper og flink og utrulig tålmodig i all denne stillesittinga ho er tvungen til å halde ut. Eg trur at inni seg, så gler ho seg vilt til ho er ferdig med sjukemeldinga. :-)
Det er så kjekt å se at det går fremover med henne!
SvarSlettJa, det føles godt for oss også :-)
SvarSlettHøres bra ut Kari Anne. Kjekt å høre at det går fremover.
SvarSlettSom før sagt, så ta apellen om du vil, og hvis du ikke vil - så tar vi den en annen dag det måtte passe ;-)