Det var ikkje så masse folk i gågatene på den tida, og det passa meg i grunnen ypperleg. Utføre ein av butikkane stod ein mann som ligna litt på Arnfinn (far til Anne Karin), og Ayla droooog bort dit. Eg kunne jo ikkje la henne springe bort til han, så eg gjekk roleg derifrå. Men det var jo kjekt å sjå at ho blei så glad!

Me gjekk nokre rundar i sentrum der, og etter fem- ti minutt hadde eg god kontakt og ho greide å halde bandet slakt 80% av tida.
Me trente også litt på å gå roleg opp og ned trapper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar