tirsdag, januar 23, 2007

Om å oppnå gleder og unngå ubehag.

Ja, det er slik me trener hundane våre. Mange av oss, i alle fall.

Kvifor er det så vanskeleg å overføre det til eins eige liv?

Hjernen vår fungerer på same måten som hundane; at me ønsker umiddelbart behag, og ikkje noko som blir lova oss langt fram i tid. Min fungerer i alle fall slik.

For å greie å f.eks gå ned i vekt, kan ikkje "gulrota" ligge og vente om eit år. Eg må få noko for strevet no med ein gong, ellers har det ikkje noko for seg.
Då målet er vektnedgong, kan eg jo ikkje belønne meg med sjokolade eller andre godbitar. Det vil berre virke mot si hensikt.

Ros er ikkje nok.

Ubehaget når ein ikkje er flink er ikkje ubehagelig nok. Ein blir van til angeren, dei 200 ekstra gramma på vekta (for dei som er like teite som meg som har vekt som viser gram), skuldkjensla, kjeften ein gir seg sjølv.

Dette burde jo gjer meg ein betre hundetrenar, når eg får merke på kroppen kor viktig det er med rett belønning til rett tid.

Fråvær av ubehaget er heller ikkje motivator nok.

Må kriteriene ned?

Må frekvensen opp?

Må belønnina bli betre?

Timinga skjønar eg ikkje koss eg skal endre på. :-)

Hmm... må tenke litt på denne her...

2 kommentarer:

  1. Skal prøve å hjelpe deg :)
    For det første: bruk tagulatoren du fikk med deg fra freestylekurset.
    Den kan du bruke som belønning så du kan belønne deg selv når du gjør det, ikke om et år. en perle for hver gang du klarer kriteriet.
    Så. Hvis kriteriet er å ha nådd så og så mye vektttap sier det seg selv at du ikke har brytt det ned nok. så 1) bryt adferden ned i mindre deler
    I tillegg( men det er sånn jeg syns fungerer best) ville jeg ikke hatt som kriterie å gå ned i vekt. Det er kanskje det endelige målet. Men hva må du gjøre for å komme dit? Det er dette du burde sette som mål. Om en skal gå ned i vekt må en bruke mer energi enn en får i seg. Det vil si at jeg ville satt fysisk sktivitet som et kriterie. Hver gang du gjør noe, går i trapper, går tur, leker ved vannet (dette må du bare finne ut hva du vil ha selv) får du en perle. så vil lysten til å gjøre fysisk aktivitet øke, fordi du a) oppnår en forsterkning øyeblikkelig og b) du får dokumentert hvor mye bra du faktisk får gjort. 10 perler betyr jo at du har gjort noe bra 10 ganger!
    så kan jo ti perler være en delforsterker for enda noe annet, penger du sparer eller å leie en video osv. Men dette finner du best ut selv.
    Mener hvertfall at å forsterke frem HVA du må gjøre for å oppnå målet er mer effektivt enn å belønne deg selv for å gå ned i vekt. Mange ting kan jo påvirke vekta, du trenger jo å få lyst å gjøre mer FOR å oppnå det.
    Henger du med? Håper du fikk noen tips, si ifra om jeg forklarte meg på en teit måte
    Siv :)

    SvarSlett
  2. Skjønner godt hva du mener, og jeg bruker tagulatoren på ting jeg trenger den til.

    Jeg har heldigvis ikke problemer med å være aktiv eller la være å spise godteri. :-D

    MEN, det er veldig enkelt å skyve de sunne tankene unna når fristelsene blir for store. Generelt, mener jeg.

    Innlegget så dagens lys etter at jeg hadde lest om noen som ikke klarte å la være å spise kaker og godterier og pizza i fleng.
    Jeg tenkte: Det er jo bare å slutte. La være å ta den første biten. Enkelt og greit.

    Men jeg skjønner jo at det ikke er sånn for alle. Da måtte jeg bare fundere litt over det. :-)

    Og vektnedgang er EN ting, en annen ting er å legge om livsstilen. All adferdsendring må gå over tid, og det er den linja jeg legger meg på. Så er det sagt. :-)

    Rådene dine er gullgode som alltid, Siv :-)

    SvarSlett