Rusa på tidligare turars suksess, heiv eg meg på sykkelen igjen i går kveld. Målet var færrast mulig pausar, mest mulig traving - ikkje passing. Det gjekk heilt fint, heilt til me møtte ei dame rundt ein sving. Ayla bjeffa og drog meg av sykkelen, heldigvis klarte eg å stoppe både sykkelen og hunden OG meg sjølv, og det er ikkje reint lite, bare det. Eg dryssa Frolic på bakken til dama hadde gått forbi, men då ho var kome fem-seks meter vekk, heiv Ayla seg bort for å bjeffe litt igjen. Då blei sykkelsetet kyyyylt inn i skinka på meg, og nå kjennes det ut som om nokon trykker ein liten tennisball der det hardaste dei kan. Lenger nede stod to damer og prata ved ein bil midt i vegen, så dei gjekk me roleg forbi. Det gjekk greit. Og det gjorde forsåvidt resten av turen også. To km til saman berre, men eg vil starte roleg, både for meg og henne.
Eg har skrive ei liste over Ayla sine gode sider og hennar dårlige sider. Dei gode er langt langt fleire enn dei dårlige, men dei dårlege overskygger dei gode likevel.
Når eg f.eks køyrer til jobb, kan eg sjå folk som er ute med hundane sine langs fortaua, og blir heilt vemodig. Ein gong var det oss som kunne gå overalt. Ein liten periode kunne me senke skuldrene og kose oss som vanlege hundeeigarar.
Eg har kjøpt ein dvd-serie av Kathy Sdao som skal ha seminar med Bob Bailey i Oslo i september. Der snakker ho om båndaggresjon, og at ho ofte fortel eigarar at dei må slappe av når dei skal trene sin båndaggressive hund. Samtidig fortel ho at hunden ikkje kan for at han er redd, og at hunden ikkje styrer kjenslene sine. Så ein dag gjekk det opp for henne at det då er urettferdig å be eigarane slå av kjenslene sine.
Problemene eg opplever, er at når eg minst venter det, DÅ er det episodane skjer. Når eg faktisk slapper av. Når eg trur at ting går greit, stramer brått bandet seg, og ho stuuuuper fram og bjeffer. Det vrir seg i magen bare ved tanken.
Eg trur eg må ta eit steg tilbake og tenke over kva eg trener på.
Hei, Kari-Anne!
SvarSlettJeg er navnesøstra di, og kom over bloggen din via Canis :-)
Når jeg leser innlegget ditt om sykkelturen, om Aylas utagering og din vemodighet over å ikke kunne få gå turer på normal måte, så får jeg tårer i øya. Dette er akkurat som å lese om meg selv. Bare at min hund har sine problemer rettet mot andre hunder, og det er så innmari leit at det er blitt slik
:-( Da vårt forrige uhell skjedde var jeg også uforberedt. Jeg slappa for mye av i en situasjon som hunden ikke var klar for enda. Hun var en hårsbredd fra å angripe en liten valp! Stooooor nedtur etter en lengre periode hvor ting har sett ut til å gå veldig fint
:-( Etter den episoden har jeg hatt enda høyere skuldre når jeg går ute med hunden.
Det er vel slik at vi må finne balansen mellom å være psykisk forberedt på "alt" hele tiden, men samtidig ikke synlig engstelig ovenfor hunden. Hva tror du?
Er forresten videoen til Sdao tekstet på norsk?
Nei, den er ikke tekstet på norsk, den er kjøpt fra USA, og kom i posten i går.
SvarSlettVideoen tar mest for seg hundeaggressive hunder, men metodene gjelder for hunder som er skeptisk til folk også.
Har siste dvd'en igjen av tre, og på denne siste får vi se metodene i action. Spent på hva hun skal vise.
Hun snakker veldig tydelig, og forklarer det hun sier på en grei måte.
Kathy mener at man enten kan "do training or management". Velger man å trene på noe, må forholdene legges til rette og livet settes til side i tre-seks måneder. Da arrangerer man episoder der hunden får øvd seg på å se det de er redd for i kontrollerte omgivelser.
Velger man management, lever man som vanlig, og unngår steder der episodene skjer, går til side på stien når det kommer hund/mennesker.
Psykisk forberedt på alt med ny hund orker jeg ikke å være etter 11 år med kombinert hunde/gamle menn/ungeaggresjon. Derfor blir det trening på meg. :-)
Huff, det var synd at dette skjedde.. Det samme skjedde da jeg hadde den ene sykkelturen med Snuppa i bånd. Vi traff en dame med hund - og Snuppa oppførte seg slik du så henne på Austrått... Ikke lett. For meg i det daglige er det ikke noe stort problem (jeg vurderer det ikke slik) og velger Management holdingen. Også fordi jeg vet at Snuppa ikke er aggressiv, bare veldig frustrert fordi hun ikke får hilse.
SvarSlettOg jeg er helt enig med det, Training er nok den beste veien å gå - det bare koster veldig mye mer med en gang - og så vil du forhåpentligvis ha igjen for det.
Og når det gjelder å "sette opp" situasjoner - så kan helt sikkert vi hjelpe til!! :)
I treningssammenhenger skjer det sjeldent. Det har vi jo trent på til vi har blitt blå... Jeg kan trene med henne med andre folk i nærheten, og hunder også, ingen problem. Mulig jeg faktisk kan begynne å senke skuldrene litt når vi skal trene sammen med andre... Hmm...
SvarSlettNå skjer det stort sett på turer rundt heimen, og hva som skjer på turstier vet jeg ikke, for der har jeg ikke gått på leeenge.
Reaksjonen til Snuppa på Austrått er NØYAKTIG det de tar for seg på den DVD serien. Og om du ville ha jobbet med det, tror jeg neppe du hadde trengt å bruke særlig lang tid på det, heller. :-)
Hmmm...! Kanskje æ må låne den DVD'en?
SvarSlett