onsdag, juli 25, 2007

Notater fra "Cujo meets Pavlov" (oppdateres stadig)

For å motbetinge følelsar som oppstår ved synet av ein annan hund mens Ayla er i bånd, MÅ ho sjå hunden først, SÅ må godbiten komme. Dersom ho får godbiten SAMTIDIG som ho ser hunden, vil ho ikkje forbinde synet av hunden med godbit. Dersom ho får godbiten før hunden/mennesket dukker opp, KAN den positive følelsen for mat bli erstatta med den urolige følelsen for hunden/mennesket.

Det er som med klikkeren. Klikkeren skal forutsei at belønning kommer, ikkje fortelle AT det skjer NÅR det skjer. Dette er veldig viktig.


The clicker must PREDICT the arrival of food, not overlap it.

Hvis eg ser hunden først og begynner å mate Ayla forbi, lærer ho ingenting.

Stimulus 1, the dog.
Stimulus 2, the jippi producing stuff (food, toys, backrub etc)
The emotion from stimulus 2 rubs backward.
In classical conditioning, it's what comes second that counts.

Counter-conditioning

Scary sound happens ---> food happens, sjølv om lyden opprinnelig ikkje skremmer hunden.

You CANNOT reward/reinforce feelings; fear, anger

Situasjon: Hunden bjeffer på eit menneske/hund/lyd av redsel for dette. Reaksjon fra meg er å tilføre eit stimuli som hunden elsker LIKE etter det skumle har oppstått. Bjeffinga vil avta, men kanskje ikkje forsvinne heilt. Følelsen BAK bjeffinga, derimot, vil forandre seg, og faren for bitt vil bli betydelig redusert.

For å sette opp denne treninga, skal ein annan hund dukke opp på avstand. Ayla ser den andre hunden, deilig leverpostei dukker opp fra intet, mens den andre hunden forsvinner ut av syne. Kan også bruke lek dersom hunden er i stand til å leke i ein slik situasjon.

For at dette skal fungere, MÅ eg lære meg koss Ayla ser ut når ho ser eller høyrer ein annan hund/ser eit menneske.

Helst skal ho ikkje rekke å reagere, eller ha behov for det. OM ho likevel skulle reagere, åpner bare likevel.

Innan eit sekund "åpner baren"

Baren må åpne KVAR EINASTE GONG ein hund/menneske dukker opp. Til følelsane bak reaksjonen er trent vekk. Då kan operant læring ta til, og ein alternativ adferd kan erstatte den uønska.

Baren må ikkje åpne uten at hunden dukker opp. Då mister baren betydning.

Dersom hunden blir så gira at den ikkje bryr seg om maten når den ser den andre hunden, er den andre hunden for nære.

Dei første repetisjonane er dei viktigaste.

Heller 30 sekunder mellom kvar repetisjon enn 5 sekund. Innimellom repetisjonar skjer INGENTING kjekt for hunden, og så dukker hunden opp, baren åpner, og deretter dødtid. Dette auker forventningane hunden har til den andre hunden, og effekten kjem fortare.

30 til 40 minutter kan gjerne sesjonen vare.



VIKTIG: Ikkje vis den andre hunden med faste intervall.
Me vil fortelle hunden at den andre hunden fører til at gode ting skjer. Dersom den andre hunden dukker opp kvart 45. sekund, lærer hunden at kvar 45. sekund skjer gode ting. Den forbinder ikkje den andre hunden med den gode maten. 30 sekunder, halvtanna minutt, 45 sekunder, to minutter o.s.v. Ujevne intervall er kjempeviktig!!

Pick your battle. Om hunden bjeffer på joggerar, bilar, folk, hundar, velg EIN og jobb med EIN ting om gongen.

Huge precursor is that the owner gets nervous. (precursor=signal)

The owner also has to learn that the situation is safe and thereby sending other signals to the dog.

Eg må jobbe med frykten min!!!!!!

Tren på båndtrening utenom. Om hunden ikkje kan gå fint i bånd, så stå i ro og la den andre hunden gå forbi. Tren så på båndtrening utenom.

I to-tre mnd SKJER IKKJE TILFELDIGE turar. Alt er planlagt.


Metoden går ut på "classical conditioning". Først må hunden bli såpass rolig at den er i stand til å trene på operant betinging, og det gjer me gjennom klassisk betinging. Me avlærer at ein hund/person betyr uro og fare og bjeffing.

Hvis båndet er langt akkurat idet Ayla ser den andre hunden og eg ikkje rekker fram til munnen hennar, kan eg bare miste heile haugen med mat på bakken.

Godbitane skal ikkje vera tørrfor. Det skal vær det beste hunden veit om, og det skal vær masse! Heller 3 repetisjonar med drøssevis av godbitar med god effekt, enn 20 repetisjonar med fem godbitar kvar gong. Gi heller mindre mat dei dagane ein skal trene på dette her. Me vil ikkje ende opp med ein feit hund som digger alt som dukker opp.

Article on Leash Aggression by Kathy Sdao

8 kommentarer:

  1. Det blir spennende å høre om erfaringene dine fra denne metoden. Jeg ser at jeg helt klart kan ha nytte av den. Jeg tror at bjeffinga som Snuppa (og kanskje Ayla?) har mot andre hunder er mer spennings- og frustrasjonsrelatert (ønsker å komme bort til hunden), enn at de er redde/aggressive. Men metoden kan sikkert fungere likevel? Snuppa bjeffer jo ikke mot mennesker og der er kanskje den største forskjellen mellom henne og Ayla.

    SvarSlett
  2. Jeg tror også du kunne hatt god nytte av metoden. Du kan få låne den når jeg har fått notert ned alt jeg skal.

    Etter det jeg har forstått, hjelper ikke denne metoden bare for hunder som er redde eller aggressive. Frustrasjonsbjeffing er også blant de tingene hun nevner. Og det er jo derfor Ayla bjeffer på andre hunder. Hun VIL så gjerne bort for å hilse, men får ikke.

    SvarSlett
  3. Jeg gleder meg til å høre hva du kommer på videre, tenk så mye du lærer av dette. TAG til deg fordi du ikke gir opp, men gjør noe med det istede!
    Og hva med å trene (hjemme) på å bli sånn som du blir når du møter andre mennesker/dyr? For så forsterke den situasjonen. Altså når du blir sånn får ayla en kjempeforventning til at noe kult skal komme fra deg istedefor å tenke hvor er trøbbel. Klarte jeg å forklare det?

    SvarSlett
  4. Hei Siv! :-)
    Ja, jeg skjønner hva du mener (tror jeg), men problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg er når Ayla ser folk og det ikke er avtalt spill. :-)

    SvarSlett
  5. Hei igjen!

    Å motbetinge eiers egne handlinger i krisesituasjoner kan være nyttig å trene på. Ihvertfall konkrete ting som stramming av båndet, bare for å ta ett eksempel jeg har hatt nytte av å trene på selv:-)
    Morsomt at du deler treningsplanene dine med oss! Her er det ett og annet nyttig innspill jeg ikke har tenkt på tidligere. Jobber med motbetinging jeg også (gått kurs både hos Knut Pedersen og Camilla Lien). Har lært mye bra der ang timing og kontakttrening (også motbetinging av eiers handlinger i krisesituasjoner). Men har litt troen på dette freebar-opplegget du beskriver. Skal prøves :-) Blir jo litt på samme måte som jeg har jobbet, men med litt ekstra trøkk på eksponering/belønning.
    For, ja! de ujevne intervallene for eksponering/belønning har antageligvis en voldsom effekt i kombinasjon med giga-porsjoner luxusgodis.
    Forutsatt at Aylas redsel ikke stikker så altfor dypt, har jeg stor tro på at dere med gode medhjelpere får til dette.
    Ønsker dere lykke til videre (hadde jeg bodd nærmere skulle jeg gjerne blitt med som tålmodig figurant). Jeg kommer ihvertfall til å følge med på bloggen din fremover;-) Dette blir spennende!

    SvarSlett
  6. Hvor fikk du forresten kjøpt denne DVD-serien til Sdao?

    SvarSlett
  7. Kari-Anne
    Jeg tror ikke Ayla sin frykt stikker veldig dypt. Det virker ikke sånn. Teoretisk burde dette opplegget fungere veldig bra. Det er nok om å gjøre at hun ikke får øvd seg noe mere på å bjeffe på folk. Og der har jeg absolutt en jobb å gjøre i noen mnd. Jeg har allerede lagt heavy planer for ferien angående hvor jeg skal trene og hvor jeg kan finne eventuelle fluktruter o.s.v. :-)

    DVDen fås kjøpt her:
    http://www.dogwise.com/itemdetails.cfm?ID=DTB903

    Kjøp nå når dollaren er lav ;-)

    SvarSlett
  8. Åja! god planlegging er halve jobben!! Helt toppers at du at du har utmerkede administrative egenskaper! Dine notater lover godt i så henseende :-)

    Har nå bestilt DVD-serien "Cujon meets Pavlov". Den er på vei! Takker så mye for tips :-D

    SvarSlett