Tok på meg alt eg har av varme klede, og tok med meg Ayla opp til sentrum. Det er ein tur på 3,5 km langs noko som ikkje kan kallast anna enn landeveg. Der er ikkje fortau, men der er då i det minste gatelys. Tanken var å slite henne mentalt ut opp til sentrum, og så få til nokre godt preparerte passeringar. Eg hadde ikkje gått ein kilometer før den første muligheten dukka opp frå ein sideveg. Ein mann. Det var blitt mørkt. Hjertet gjekk litt ekstra fort, for eg bestemte meg for å fortsetje å gå, i stadenfor å be henne sette seg sånn som eg pleier å gjer. Det gjekk heilt fint! Ho var avslappa og fin i munnen når ho tok i mot godbitane, og begynte straks å snuse langs grøfta då mannen var passert.
Halvannan kilometer lenger oppe såg eg eit par skuggar langt borte. Eg såg også eit blinkande halsband, og håpte at ho skulle gå forbi ved hjelp av snadderbitane. Den andre hunden bjeffa og klynka og folka kjefta på han. Eg klikka og skrøyta om kvarandre, alt for å komme meg forbi uten at ho skulle bjeffe. Ho plar nemlig bli mykje meir stressa og på tuppa etter at ho har hatt eit utfall.
Eg hadde ingen grunn til å frykte noko, for ho togg godbitar som om ho aldri hadde gjort anna. Eg var så stolt då me hadde kome oss forbi! :-)
Nærmare sentrum er der fortau, og det kom eit par syklistar som passerte bakfra, og så kom det ei dame forfra. Eg kikka ned på Ayla og såg at ho hadde roleg lunteholdning. Ho såg ikkje nevneverdig interessert ut, og eg vurderte i eit nanosekund å teste om ho ville klare å passere uten godbitar. I neste nanosekund ombestemte eg meg, sidan dama ville passere så nært oss. Fortauet var ikkje SÅ bredt.
Me kom oss forbi uten problem. Heilt fantastisk! :-)
Før me kom oss opp til torget, midt i sentrum, fekk me passering av tre enkeltpersonar og to som stod og prata. Eg kunne puste letta ut og ringe til Vetle for å be han komme og hente oss. Eg måtte heim og øve på saksofonen, så eg hadde ikkje tid til å gå heim igjen.
Me sat og venta på han på ein liten grashaug, og rund på torget var der kanskje 20-25 ungdommar som herja og prata og gaulte og var slik ungdommar er.
Då Vetle kom, ba eg Ayla sette seg ved sida av meg, og ho fekk ikkje reise seg før eg spurte om ho ville helse. Ho har blitt så flink!!!!! Supre hunden min!!
Åååå, som jeg unner deg all den fremgangen du har hatt med Ayla i det siste! Så FLINK,FLINK, FLINK du er til å følge opp med trening! :-D
SvarSlettNå begynner jeg virkelig å glede meg til TT-seminaret. Og til å treffe deg IRL, selvsagt :-) Har begynt å få en oppfatning av hvordan du ser ut nå da, hehe. Har studert bilder på fjesboken så tror nok jeg skal kjenne deg igjen. Vi blir jo ikke så mange i Grimstad som vi var i Oslo, liksom, så det er nok håp denne gangen ;-)
Takk for tips om bloggen til Siv, forresten! Har allerede tatt en liten titt, og vil garantert følge med videre på hvordan hun jobber med Nemo :-)
Tusen takk for en varmende kommentar! Ble helt rørt, jeg nå! Og jeg må jo si jeg var rimelig fornøyd i går kveld :-)
SvarSlettJa, jeg gleder meg også til Tag Teach seminaret! Kan tro det kommer til å bli forvirring når det er to som heter Kari Anne :-)
Tror det skal godt gjøres å komme hjem fra dette seminaret uten at vi har funnet ut hvem den andre er ;-) Gleder meg til å treffe deg, og nå er det jammen ikke lenge til!! Juhu!!
Hei!
SvarSlettDenne kommentaren har egentlig ikke noe med dette blogginnlegget :)
Jeg er på jakt etter kriterieplaner for de forskjellige lydighetsøvlsene /grunnferdighetene. Ser at du tidligere har lagt ut noen på siden; så jeg lurte på om du muligens hadde flere på lur? ^^
Jeg har for alvor forstått poenget med GOD planlegging av hver økt, så nå prøver å slippe litt gratis med å få "ferdige" kriterieplaner.
Hvis du vil/har kan du sende dem på simseboy@hotmail.com eller til simme på canis.
Mvh Simen :D