Me droppa rallytrening på mandag, for Ayla var ikkje i form. Ho ville ikkje ha mat eller godbitar, og var veldig opptatt med å slikke seg på magen. Det såg nesten ut som ho hadde melkespreng, for ho har altså fått innbilt svangerskap denne gongen også. Ho låg og klynka litt i blant, sånn heilt ut av det blå, og klarte ikkje roe seg heilt. Stakkars...
Eg har gått og lurt litt på koss hundane opplever denne innbilte drektigheten.. Dei trur jo dei er drektige, og at dei skal ha kvalpar. Nokre har det såpass ille at magen blir større, og at dei til og med har innbilte fødslar utan at noko kjem ut.
Koss har dei det etterpå då? Går dei rundt og trur at dei har mista kvalpane sine? :-(
I går var ho derimot meir seg sjølv igjen, og me vågde oss ut på "ein liten" tur. Me traff ikkje ein einaste hund dei timane me var ute, men me fekk nokre passeringar som gjekk kjempeflott! Den siste var eg heilt sikker på skulle gå gale, for då kom ein kraftig mann med skjegg gåande på andre sida av vegen, og ho smaug litt på han og kikka intenst. Eg ba henne sette seg med ryggen til og sa "vær der" mens mannen passerte bak henne. Ho fekk tubeleverpostei for bragden :-)
Då me omsider kom oss heim, hadde me vore ute og gått i over to og ein halv time, og både eg og Ayla var trøytte og kalde.
JA! Eg tenkte eg skulle teste ut kor god TÅ-kommandoen er, og mens ho rusla framforbi meg, sa eg brått TÅ! til henne. Ho stansa umiddelbart og rikka seg ikkje av flekken før eg skrøyta og ga henne godbit! Flinke tøttå mi!! :-)
Og kan tru ho var fornøyd då ho fant ferske grasspirer langs veien!
Eg har sikkert notert meg det før, men eg syns jo det er veldig rart at gåande er skumlare enn joggerar. I går kom det ein joggar ganske brått på oss, og då brydde ho seg knapt. Men han mannen.. han siste... han var veldig interessant.
Og så har me fått inngjerda sauer ved besøksgården nedanfor oss... Det kan og bli interessant. Får vel ta oss ein båndtur ned dit og sjå kva som skjer. :-)
På mentaltester så har de jo saktegående spøkelser for å fremkalle reaksjon på trussel. Så jeg tror ikke det er noe unormalt ved at hun reagerer mer på gående enn på joggere.
SvarSlettHadde hun vært gjeterhund så hadde det kanskje vært omvendt?
Det har du selvfølgelig helt rett i, men jeg har alltid tenkt at det var for å gjøre det lettest mulig for hunden :-)
SvarSlettSå feil kan man altså ta ;-)
Jo det kan være at du muligens har rett Kari Anne..
SvarSlettMen jeg mener å ha lest et sted at "høye smale skikkelser som beveger seg sakte" oppleves som trussel i en hunds hode (hvordan de kan vite det med sikkerhet er en annen historie;))
At de også er hvite er heller ikke tilfeldig, da hvitt gir en kontrast mot den grønne/brune skogsmiljøet hvor disse testene gjerne går. På vintertid kan de gjerne bruke svarte spøkelser, for å få konstrastene frem. Det er et poeng at de skal skille seg ut, liksom
Hm..har ei bok om mentaltester liggende. Skal se om jeg finner ut om det var der jeg leste det.