Passeringstrening.
Ellen Beate meldte seg også frivillig til å vær "tilfeldig forbipasserande" til mandagstreninga. Og sonen. Og mannen! Eg blei så nervøs av det at eg blei rett og slett kvalmen og orka nesten (bare nesten) ikkje middag i går! Eg takka til slutt ja til både henne og mann og barn, og sat her og nesten dødde på meg før det var tid for å kjøre.
Vel framme såg eg at den opprinnelige ruta eg skulle gå under passeringstreninga måtte endrast på, og tok meg ein aldri så liten rekognoseringsrunde mens eg venta på at folka skulle komme.
Bente kom først, og me blei enige om koss ho skulle gå og heilt nøyaktig kva ho skulle gjer. Akkurat i det me skulle starte, kom EB og dei også. Då blei det til at EB skulle komme først, så mannen, så sonen.
Eg tok Ayla ut av bilen og gjekk vekk frå dei andre med ein gong. Me rusla eit stykke oppi veien, og då kom nervøsiteten igjen. Eg høyrde på stemmen min at den var annleis enn vanleg, og eg sa og gjorde ting heilt annleis enn eg pleier. Det var rett før eg brøyt av heilt der.
Men så kom motet litt tilbake igjen, og eg snudde for å gå EB i møte. Då kom det to jenter som aldeles ikkje skulle vær der! Eg prata og dilla henne forbi dei, og så kom EB åleine.
Ayla var mjuk i munnen og slappa heilt av. Ho DIGGER tydeligvis dei der tørka, lette leverbitane (ikkje dei ruglete), og ofra knapt EB eit einaste lite blikk ein gong.
Så kom Bente, og henne passerte me litt nærmare.
30 meter etterpå kom mannen til EB. Han passerte me på andre sida, og her forbausa Ayla meg med å gå rett forbi uten å bry seg! :-)
10 meter etterpå kom sonen, og han gjekk ho også rett forbi!
Eg satte Ayla i bilen då, og skalv av lettelse! Eg var heilt "vekke i håve", men fekk då somla meg til å tilby hjelparane mine Brownieskake bakt med Mager Kesam, og det takka mannfolka ja til :-) Flinke mannar!!!
Ayla fekk altså forresten komme bort til dei og helse etterpå, og det gjekk heilt fint :-)
Resten av kvelden
Resten av kvelden gjekk i same dur. Ayla oppførte seg som ein engel og var heilt perfekt! Snakk om kontakt, altså! Ho og Kira låg ein meter frå kvarandre og slappa til og med sånn halvveis av! Me bytta på at den eine låg i ro mens den andre gjekk rundt og trente kontakt, og eg må jo sei: For nåken flinke hundar!!!
Eg fekk ellers trent på FVF og strekt den. Dekk fra holdt. Utgangsstilling. Slappe av mens me står og prater. Passere andre hundar som trener eller står og ser på. Helse fint på 9 og 10 veker gamle cairnkvalpar, og til slutt tok me ein fellesdekk der ho låg i 3 x 30-40 sekunder!!!! Hekkan!!!
Seriøst, eg sat nesten med tårer i augene då eg køyrde heim klokka elleve! Og hadde bittelitt problemer med å sovne... :-)
Åååå, er ikke denne følelsen herlig? Når allting går bedre -MYE bedre enn forventet :-)
SvarSlettKjenner igjen den vonde grue-klumpen som er i magen før treninga begynner. For ikke å snakke om lettelsen og gleden etter at alt har gått bra.
Fortsett å trene! Dere er så flinke :-)
Selv skal jeg på nytt passeringskurs til helgen. Oppfølgingskurs. Kjenner at jeg gruer meg litt allerede :-x
Jo, denne f�lelsen er helt nydelig! Og jeg har tenkt � leve p� den leeeeenge! :-)
SvarSlettPasseringskurset kommer til � g� helt fint! Du har jo bearbeidet og trent p� ting fra forrige kurs, og kan mer og vil dermed f� enda mer ut av det enn f�r. :-) Husk � puste. :-)
"Ayla oppførte seg som ein engel og var heilt perfekt! " Det synes jo jeg hun gjør og er hver gang jeg treffer henne! Godjenta!:-D Jeg synes jo hun var ekstra flink siden hun også måtte takle sin nervøse matmor! :-o
SvarSlettJeg må si som Kari-Anne sier, og som Bente sa i går: dere er så flinke, og DU er så utrolig flink til å trene Ayla!
Takk for i går, det var en SUPER treningsøkt - selv om det ble himla seint! Gleder oss allerede til neste mandag, klem fra EB & Kira
PS: Hålandsvannet og lille Stokkavann er veldig greie alternativ til Mosvannet (litt turgåere, men HELT andre mengder enn v. Mosvannet), for Ayla takler vel kyr og sauer litt bedre enn Kira... Vi slår gjerne følge, hvis du tror det kan ha positiv effekt at Kira stort sett gir F i passerende mennesker.
Takk takk! :-) Ja, hun er stort sett gull og engel på hver trening, men på mandag var hun helt eksepsjonell!
SvarSlettOg du skal ikke se helt vekk fra at det blir tur rundt Hålandsvannet i snar fremtid...
Takker for tilbudet!
Og Kira hadde jammen lært mye over sommeren!!!! Juhu!!!
Så utrolig deilig å lese, Kari Anne!!! Det er tydelig at all treninga di nå viser frukter! Du har all ære av dette!!
SvarSlettTakk takk, Krissi! :-)
SvarSlettJeg vet jo at ting går opp og ned i hundetreningen, så jeg tør ikke slippe jubelen helt løs enda. Men foreløpig nyter jeg at det går så godt. :-)