Når eg sitter i auditoriet og høyrer summinga av alle foka som er her for å lære meir om hund, kjenner eg meg audmjuk som har muligheten til å reise fra Stavanger til Oslo for å vera her.
Eg kikker meg rundt, og ser ein haug med folk eg kjenner igjen fra diverse bloggar og heimesider. Merete Andersen, f.eks, ser ut som om ho stråler i dag, sjølv om ho sikker har kjempevondt. Eg kjenner også igjen Fanny, Thomas, Håkon, Morten, Cecilie, Ellen Christensen, Randi Helene Tillung, og eit par av dei eg har gått på kurs med nede på sørlandet. Eg kikker diskret etter Kari-Anne også, men kjem på at eg berre har sett eit lite bilete av henne på bloggen hennar. Kathy Sdao sit der framme og førebur seg til dagen, og eg tar mot til meg og går ned og fortel henne at Ayla ikkje har hatt utfall på ein heil månad. Ho syns det er kjempekoseleg at eg tok meg tid til å fortelje henne det, og ønsker meg lykke til vidare. Det føles stort. :-)
Summinga tiltar når det er 2-3 min igjen til klokka blir ti. Og sommerfuglane i magen flakser intenst med vingene sine idet summinga brått avtar og Morten ønsker velkommen til seminaret.
1. økt. Bob Bailey om operant betinging.
Til min store overraskelse tok eg meg sjølv i å kjenne med veldig audmjuk og liten då han prata denne første økta. Eit par av tinga han sa, fekk eg tårer i augene av. "Training animals is the easy part! To effectively teach or train, you must first change your own behavior!" og "Animals are learning machines" Med det meinte han at dyr er skapte for å lære. Om ikkje eit dyr klarer å lære, overlever det ikkje. Og at om ikkje hunden/dyret lærer noko av oss, er det ME som må forandre vår eigen adferd. Å lære eit dyr noko følger ganske enkle prinsipp. Tenk mindre, observer meir.
Observe the behavior, correctly apply a few rules, develp mechanichal skills, adjust to cirumstances, know what the animal want, and make training worthwhile for all.
Han tok også føre seg arbeidet sitt, trening av utallige dyr for bruk i reklamer, på "fairs", filmar o.s.v., og observasjonar han har gjort seg langs vegen. Ein setning eg beit meg merke i var: "Konsentrer deg om kva hunden faktisk gjer, og ikkje kva du trur hunden prøver å gjer" Den gjekk rett inn hjå meg, for eg må innrømme at eg av og til har tenkt at "Jaja, det var jo nesten", og så har ho fått klikk for det. HALLO!!!
Så var det pause. Jeg fikk tid til å skrive ned inntrykk og notater jeg hadde bitt meg merke i.
2. økt. Kathy Sdao om positiv forsterkning, ikkje berre mat.
Ho snakka ein del om Thorndikes Law of Effect: (forkorta versjon) The strength of the behavior depends on the consequences this behavior had in the past. Det vil seie at det er konsekvensen adferden har som bestemmer korleis neste repetisjon av same adferd kjem til å sjå ut. Og det er hunden som bestemmer kva effekt konsekvensen har, om den er forsterkning eller straff. Dette la ho veldig vekt på, og meinte det var viktig at me ikkje gjekk rundt og trudde at det var "kommandoen/signalet/tegnet" som utløyser ein adferd, men at det faktisk var konsekvensen adferden hadde fått gjennom trening.
Altså, me skal fokusere på konsekvensene, forsterkningane. Finn noko som hunden elsker over alt på denne jord, og bruk det i treninga, sjølv om det er vanskeleg å sjå kva som er så deilig med det. F.eks dyrebæsj, tisse på ein stolpe, snuse på ei løpetispe o.s.v.
Antecedent = signal, tegn, kommando
Behaviors are reinforced, animals are rewarded.
Verdien av ein forsterkning kan endras over tid. Derfor er det viktig å med jevne mellomrom gjer testar om forsterkningen har same verdi som før.
Premacks prinsipp: Ein high probability behavior belønner low probability behavior. F.eks hunden har veldig veldig lyst til å gå og snuse på den meget interessante stolpen som står ti meter lenger vekke. For å få lov, må hunden gå med slakt bånd dit. Dermed blir det å gå i slakt bånd belønna av å få gå og snuse.
Eit eksempel som blei brukt, var ei dame som trente fleire hundar. Ho hadde lyst til å ha dei sitjande i eigne stolar og vente høfleg på tur. Utan å binde dei eller setje dei i bur. Ho fekk det ikkje til, dei ville berre ned til henne for å trene. Kathy hadde då råda dama til å bruke det å trene som belønning for å sitje i ro, sidan godbitar ikkje hadde effekt nok til å gjer at hundane sat i ro.
Dette virka så godt, at det å trene ikkje lenger hadde størst verdi, men det å sitje i stolen. Det blei rett og slett umulig å få hundane ut av stolane sine, og ho måtte dermed bruke dette som belønning for å komme ned og trene.
Det er vel noko slik eg opplever når eg går med Ayla på vegen. Ho går pal ved sida av meg og nekter å snuse langs vegen. Eg må rett og slett be henne om å gå og snuse.
Når ein står og trener, og opplever at hunden blir distrahert av noko i omgivelsane, bruk det som belønning! Distractions = potential reinforcements.
Ein kan også "Pair an action with food", f.eks mat - klø i nakken, så vil det å klø i nakken bli ein forsterkar. Premacks prinsipp er alltid i effekt. Slik som tyngdekraften.
Så var det lunsj. Me fekk kyllingbryst (som ikkje var gjennomsteikt) med pasta og salat og brød. Desserten var hermetisk pære med sjokoladesaus.
Canis hadde bøker og dvdar for salg som Kathy og Bob kunne signere på slutten av dagen, så eg kjøpte to bøker. Ei om massasje og stretching, og den nye kvapesosialiseringsboka til Gry Løberg. Ja, og så ei dvd samling som Bob Bailey har utgitt.
Halve dagen hadde gått, og eg var allereie kjempenøgd!
3. økt. Bob Bailey: Applied operant conditioning.
Operant betinging fungerer på alle dyr.
Don't rehearse unwanted behavior.
Control and limit stimuli when possible.
Don't change both behavior AND stimuli at the same time.
Reinforcement is a process, not an event. (dette forstod eg ikkje heilt, men tar det med likevel)
Belønningssekvensen skal begynne med KLIKKET, ikkje at hånda allerde har begynt å bevege seg mot godbitlomma. Hold hendene og kroppen dønn i ro, sånn at ikkje ein viss bevegelse blir signal om at klikket snart kommer og at belønning er på vei.
Not all reinforcement comes from the trainer. Om ein står og trener, og hunden ser ein annan hund og springer bort der, så seier det seg sjølv at den forsterkningen ikkje kjem frå trenaren. Adferden å springe bort til den andre hunden blir forsterka, men altså ikkje frå trenaren.
Strategisk plassering av belønning: FVF. Hunden går for langt bak. Klikk når hunden er der den skal vera, og gi godbiten langt framme. Hunden vil etterkvart plassere seg lenger og lenger fram for å vera nærmast mogleg der belønninga kjem. Gjer motsatt om hunden går for langt framme.
Han sa vidare at
An effective reinforcer is immediate, contingent, valued.
Vær gnien på å klikke om ikkje adferden er slik kriteriet seier. Hvis kriteriet f.eks er å sette seg beint i FVF, skal det IKKJE klikkas for skeive sittar. Hold på kriteriene i løpet av økta, og konsentrer på den måten oppmerksomheten mot å observere kva hunden gjer.
Ikkje klikk for kva som helst i ei økt. Hold deg til ein ting om gongen, ellers kan hunden bli forvirra. Husk at det er MUSKELBEVEGELSEN me klikker for.
Klick the behavior, treat the position.
This does not apply to one behavior only!!
Dette kan gjeras i f.eks FVF også. Heilomvendingar, f.eks, og vendingar til både høgre og venstre. (det er slik eg har gjort, men ikkje vore klar over KVA eg har gjort)
Når eg har klikka, har eg gitt godbiten MENS eg tar ei heilomvending, og oppnår dermed at Ayla sit som klistra til låret mitt mens eg vender. Eg har gjort noko rett! Juhu!!
Heilt på slutten av pausen mellom 3. og 4. økt såg eg ein kjent hårtust oppe i trappa av auditoriet: Elin! Sendte melding om at eg også var her, og at me fekk snakkas i morgon.
4. økt. Kathy Sdao: Sure you should lure?
Signalet som gis og som løyser ut adferden, er IKKJE DET SOM DRIVER ADFERDEN!! Det er konsekvensen adferden har fått tidlegare som driver adferden. Signalet som gis er bare eit grønt lys for hunden - og som fortel hunden at om du gjer slik, får du sånn.
Hundar er ekspertar i kroppsspråk! Hugs det! Hald deg difor mest mulig i ro før klikket kommer. Etter klikket kommer kan du vær glad, logre med kroppen, gjer stort sett kva du vil.
www.clickertraining.com/node/642 Dette er ein artikkel Kathy Sdao har skrive.
For at negativ straff (fjerne et gode) skal fungere, må det vera noko å fjerne. Ein må med andre ord pøse på med positiv forsterkning for at hunden skal oppleve uteblivelse av belønning OG lære noko av det.
_______________
Då klokka blei fem, og dagen var slutt, fekk eg signert den eine boka av både Bob Bailey og Kathy Sdoa. Stort!! :-)
Eg klarte ikkje å gi Vetle samandrag frå kvelden før det hadde gått fleire timar! Det var så mykje som surra rundt oppi der, og eg var dønn gåen i hovudet!
Leste gjennom i natt, koste meg - og fikk plukket opp noen tips allerede ved første gjennomlesning! Du er go'e, du! Gleder meg massevis til fortsettelsen.
SvarSlettDrar avgårde i morgen formiddag - og på tisseturen i kveld så jeg Kira har begynt å stivne i bekkenet/slenge på venstrebeinet igjen! Aaaargh! *slår meg selv i hodet med noe hardt!* Jeg som egentlig hadde tenkt å få en til kiropraktorbeh. på henne før utstillingen nå!:-( Tror jeg ringer min søsters dyreklinikk i Bergen og hører om hun kan få massasje/stretching der på fredag, og håper at ikke hele utstillingen blir ødelagt...
Ha en flott helg med de flotte, greie, flinke hundene dine! :)
Du er så flink til å gi ros, du :-)
SvarSlettDumt med beinet til Kira. :-( Håper det løser seg med kirobehandling på fredag, og jeg krysser fortsatt alt av bein og poter for dere på lørdag :-)
Ha en flott helg med herlige Kira, du også!
Flotte oppsummeringer!!
SvarSlett