Stå, utgangsstilling, utgangsstilling, utgangsstilling, plukke forskjellige items opp av golvet og legge i handa mi (fuktighetskremtube, apport, bandasjerull, full sprayboks (risikabelt, men det gjekk), plastveske med hårstrikkar inni), hinder, innkalling, gå forbi gjess på Vistnestunet UTEN å jage, og så har me trent masse på at Ayla er skjønn :-)
Søndag 8. oktober skulle me eigentleg ha trent saman med Anne Karin, men noko kom i vegen, så det blei avlyst.
Dagen var fin, så noko måtte me jo finne på, derfor ringde eg til Olaug og spurte om ho og jentene hadde lyst til å gå seg vill i skogen. Det hadde dei!
Me drog til Sviland, men NRH trente der (på ein søndag??), så me holdt oss på nedsida nærmast vegen.
Først la Olaug eit kort spor for Swejsan, og han gjekk det kjempefint, han plukka til og med opp gjenstanden på slutten av sporet! Juhuu!!
Så la Vetle eit spor med TO gjenstandar i, som eigentleg skulle vore for Ayla, men Swejsan gjekk dette også kjempefint!
Deretter fekk Swejsan seg ein liten pause mens me åt litt niste og drakk litt te før eg og jentene "gjekk oss vill" i skogen. Me gjorde det ganske vanskelig for han, men jaggu fant han oss likevel! OG begge gjenstandane me hadde "mista". Flinke Swejsan, altså!!
Eg hadde Ayla ute litt inniblant, men nå sendte eg Olaug og Elisabeth ut for at dei skulle "gå seg vill". Eg ga beskjed om at dei skulle gjera det vanskelig for Ayla, og det gjorde dei verkeleg!
Ho virra litt, og blei litt distrahert av at Silje og Vetle kom etter oss, men så gjekk ho fint dei siste 50 metra, og spora til ho var eit par meter frå dei villfarne. Då såg ho dei, og sprang logrande mot dei! Flinke hunden vår, altså!!!
Heilt til slutt sendte eg Silje og Elisabeth ut i skogen åleine (for ei koselig tante eg er... )
"Gå så langt dåkken bare tør, og spring litt rundt nåken trer og litt att og fram, og gjøm dåkken kjempegodt!"
"Men hvis me går oss vill, da?", kom det fra ei bekymra Silje
"Då finne Ayla dåkken. Og når Ayla finne dåkken, så gir dåkken na masse godbetar på bakken. Og ikkje et adle sjøl, for Ayla må også få nåken når hu komme. Gå nå...", svarte eg..
Og dei gjekk. Og gjekk. Og gjekk. Og gjekk. Me høyrde og såg dei heile tida, og til slutt slapp eg Ayla ut av bilen. Ho sprang laus, og det såg ut til at ho både gjekk spor og tok overvær, for ho gallopperte omtrent løypa der jentene hadde gått. Ho fann dei sjølvsagt til slutt, og Silje hadde tatt ein svæææær neve med pølsebitar og lagt på bakken til henne.
Ayla er faktisk heilt trygg på å jobbe vekke frå meg, og det lovar bra om me velger å starte opp igjen med trening i NRH.
På veg tilbake til dei andre, ramla Ayla nedi eit djupt hol i bakken, og strevde me å komme seg opp igjen. Eg støtta henne bak nakken, og dermed var ho oppe igjen. Holet var cirka 1 meter djupt...
Ehm... me hadde det nokså roleg resten av kvelden, ja...
I dag morges på lufteturen gjekk Ayla på høgre sida av meg. Eg skulle sjekke kva som skjedde om eg stansa der; om ho ville setje seg rett der, eller om ho ville komme foran meg for å setje seg, eller om ho berre ville gå vidare og gi blaffen i meg.
Ho kom i utgangsstilling!!!!! Frå høgre sida!!! Og nå er sittane beine i 95%!!! Goody, altså!!!
Eg leste i siste utgave av Canis at f.eks utgangsstilling kunne avbrytes etter heile øvelsen. Det vil seia at etter at hunden hadde satt seg skeivt, kunne ein la vera å klikke, stille seg opp på ny, og klikke når hunden satte seg beint. Det er slik eg har gjort når ho har satt seg skeivt, og det har lønna seg!
Ho er ikkje så kjapp endå som Joey var på toppen av sin lydighetskarriere, men det kjem nok med tida. Eg jobber jo bare på eit par meters avstand endå...
Dette blir bra, altså!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar