Tirsdag. Apportering av levande kylling.

Jadda. Då har Ayla fått smaken av kylling, for å sei det sånn.
Hadde henne laus på morgonturen, og så sprang ho bort på Vistnestunet. Halvjagde gjessene litt rundt, og så fant ho noko endå mer interessant: gåsebæsj! Der stod ho og åt til noko ENDÅ mer interessant kom forbi, nemlig hønsekyllingar! Og dei piper! Akkurat som den gule pipedingsen ho pleier å finne i enden av sporet! Juhuu!! Dette skulle jo leikes med, må vite!

Eg stod på andre sida av jordet, iført jobbkleda og for ein gongs skuld høghælte sko ( eg skulle jo bare lufte hundane og så sette meg i bilen og kjøre).
Då eg skjønte kva ho heldt på med, begynte eg og Joey å springe over jordet for å redde det stakkars kreket..
For seint..

Der kommer nemlig Ayla løpende mot oss med eit eller annet i kjeften. Eg ser for meg at eg må avlive stakkaren etterpå, og begynner allerede å grue meg. "Næmmen, ka du har?" får eg presset frem i ein lys og lett tone (det hjelper å tvinge fram eit smil for å høres blid ut). Ayla slipper kyllingen, som fortvilet prøver å løpe unna mens den piper. Kjempelurt. Ayla tar den i munnen igjen, og så setter en kråke seg ned for å vente på restene, sikkert.
Den var mye meir interessant enn den pipedingsen som mor vil ha, så Ayla slepper kyllingen og går bort mot kråka.

Akkurat då kjem eg bort til kyllingen og ser den ligge på marka tilsynelatande død. Mange stygge ord raste gjennom hovudet mitt, og skal ikkje gjentas her. Eg var også bittelitt letta over at eg slapp å ende dens lidelsar.

Eg plukka opp den varme kroppen, og jaggu var der liv! Den begynte å pipe litt, og då var Ayla på pletten umiddelbart. Til helsike med heile kråka, liksom..
Kyllingen var like heil over alt, og ingenting blod nokon stader. Joey gjekk og dilta med i båndet og skjønte ikkje hva alt styret VAR om, egentlig, han ville mykje heller bort til Ayla og ha seg litt...

Eg slapp kyllingen inn til dei andre, og den halta ikkje eingong.

Etter jobb stakk eg nedom og lurte på om dei hadde funnet ein død kylling, men det hadde dei ikkje. Eg fortalte hva som hadde skjedd, og både Elna og faren Rolf tok dette med stoisk ro. Eg stod og var aldeles nervøs og frykta at kanskje kyllingen hadde lidd ein grusom død seinare på dagen, men dei hadde altså ikkje sett noko sånt. Rolf sa at Ayla helt sikkert bare ville sjekke hva det var for noko, og at hvis ho hadde villa drepe kyllingen, så hadde ho gjort det.

Ayla har herved mista alle rettigheter til å gå laus i nærheten av Vistnestunet inntil me har fått trent på desse tinga, eller at kyllingene har blitt store og ikkje lagar pipelyder lenger.

----------

På ettermiddagen tok eg med meg begge hundane og gjekk ein times tur. OG DET VAR IKKJE LETT!! Joey hadde ETT EINASTE mål med turen, og det var å hoppe på Ayla. Dersom me stansa, stod han og peip og kvein og bjeffa fortvila og det høyrdes ut som om eg mishandla han. Mulig han oppfatta tankene mine, for der gjorde eg ganske mykje for å få han til å slutte...

Vel heime var armen min kaputt, og ryggen også. ALDRI MEIR på tur med begge to aleine når Ayla har løpetid!! Never ever!!




JA!!!
Gratulerer til Siv og Elin med publisert artikkjel i Canis!!! Kjempebra!!!!