Ja, så kom dagen eg ikkje trudde me skulle oppleve. Ayla blir sju år i dag!
I fjor skreiv eg at eg tvilte på at ho ville bli sju år, men her sit eg altså og skriv bursdagsblogg til henne igjen! Juhu!!
Helsa til Ayla har vore litt opp og ned, men ganske konstant. Sidan januar har ho hatt dagar der ho absolutt ikkje orkar frukost. Dersom eg ventar nokre timar og så tilbyr henne igjen, vil ho som oftast ha den. Dersom eg blandar leverpostei eller blaut kattemat opp, nøler ho ikkje med å ete opp rubbel og bit.
Huden hennar etter Calcinosis Cutis er ikkje normal. Den er hard og tjukk, men ser ikkje ut til å plage henne.
Korsbåndskadene ser også ut til å gå opp og ned. Nokre dagar ser ho vond ut, andre dagar herjer og leiker ho med både oss og Emil. Til og med katten, på spesielt gode dagar! :-)
Dette siste året har gått svært raskt, og har innehaldt, for Ayla sin del, mykje av det same som året før.
I august og september var me på diverse blåbærturar rundt huset, og me var til Fiskelausvatn og bada i lag med Tove. 
Ho fekk selskap i sofaen,
tur i skogen med ilagt matpause.
I oktober blei plattingen heilt ferdig, og Ayla hadde framleis selskap i sofaen.
I november var me på fleire kjekke turar innover grusvegen, og Ayla veit veldig godt kva som skal skje når eg går mot porten
Når eg skal hente posten, stanser både Ayla og Emil heilt av seg sjølv i enden av bakken. Hit, men ikkje lenger, veit dei. Og dei veit også at når eg kjem att, vankar det noko kjekt eller noko godt.
Og ho fekk kose seg i sofaen åleine.
I desember var me ein tur til Evje og gjekk tur etter at det hadde storma og blåst og vore skikkelig uvær.
Dei er så nyyyyydelege, begge to!! <3
Ayla kan framleis gamle kunster, her i dobbelFVF med Emil.
På årets siste dag tok me oss ein tur innover vegen og leita etter tennisballar i lyngen. Ingen rakettlydar eller andre grusomheter her, langt ute i skogen. Men det blei lite selskap i sofaen denne månaden.
I januar kom snøen for alvor, til Ayla si store glede, for det er lite som smakar betre enn sesongens første skikkelige snø. Ho blir som ein kvalp igjen, og spretter rundt medan ho jafser i seg snø som ein annan gravemaskin! :-D
Me fekk besøk av Olaug og Lea og Thassie og Mimi like over nyttår, men hundane var ikkje klare for introduksjon denne gongen.
I tillegg hadde ho MYKJE selskap i sofaen!
Legolas fant verkeleg ut kor god sofaen vår var.
Det er då verkeleg plass til to gode vener oppi her!
I februar fekk Ayla bli med Vetle opp på hytta fordi Emil og eg fekk besøk av Carita og Oliver. Og jammen var det ein god sofa der også! Tenke seg til!
Sovetryne!
På hytta fins det dessutan dyrebare skattar. Og det som er betre enn å finne EIN sokk, er å finne TO!
Deilig snø var det her oppe også!
Sist i februar fekk me flekker med barmark, og ein ny vår nærma seg med stormsteg.
I mars blei det såpass bart i hagen at me kunne ta den i bruk igjen. Og Emil er alltid med på ein draleik.
Det fine med mars månad er at myra framleis er frosen, så me synker ikkje gjennom og blir 
Dette er den mjukaste og mest forsiktige rottweilermunnen eg veit om! 
Ni dagar etter desse tre forrige bileta blei tekne, måtte me ta farvel til den skjønnasten Legolasen vår. Og det betydde slutten for Ayla sitt selskap i sofaen. 
Men det er ikkje vondt å ha selskap på golvet, heller.
I april fekk me besøk av Olaug og Lea og Thassie og Mimi. Denne gongen gjekk det kjempefint!
Siste besøksdagen gjekk Lea, Ayla og eg opp i skogen med niste og saft for å leike med dokker og My Little Pony. Fantastisk kvalitetstid, syntes eg og Ayla!
På veg heim etter at mammahest og babyhest og tantehest hadde vore på eventyr i skogen.
I mai skulle me til Bø og dømme og konkurrere i Rallylydighet, så då var med på Vennesla Hundeklubb sitt område og testa banar og trente litt. Ayla fekk seg også ein runde i banen. Og ho kunne ALLE øvelsane!
Vel oppe på hytta måtte me finne tidsfordriv medan sporet Vetle hadde lagt til Emil låg og godgjorde seg, og då er “Ballar i lufta” ein favoritt hjå både Ayla og Emil.
Ayla og oss utanfor campinghytta i Bø. Ho tok stort sett alt med stor ro, og likte godt å ligge og sjå på all galskapen.
Heime igjen, og åleine i sofaen.
I slutten av mai var det så varmt i Fiskelausvatn at me gjekk inn og bada litt. Ayla nekta som vanleg å svømme, 
men då Emil hadde henta skeinebrettet, stod Ayla klar til å ta i mot. Også som vanleg.
I juni blei plenen såpass lang og fin at alle tre koste seg med godbitsøk. Smiley var nok mest forveten, men han var med, han også. Og Ayla deler villig eit godbitsøk med kven som helst!
Me bada litt i juni også. Det vil seie, hundane gjorde.
I juli har me vore på blåbærtur, badeturar, og vore mykje ute i hagen i all finværet! 
