Her er det foreløpige resultatet:










Seinare blei det tid for bandasjeskifte.
Ellers sitter eg og held på med PIF gåva til Siv. Eg storkoser meg, med andre ord! Vetle er engel og lufter hundar i kulingen i dag, og eg har meldt meg frivilling til å hakke opp alt til tacosen i kveld... Huff, for eit urettferdig bytte.. ;-)
Eg hadde på meg MP3 spelaren, og høyrde på Hans Theessink sin "St. James Infirmary" då eg merker at foten ikkje blir med resten av kroppen framover. Eg merker at eg tryner, men det heile går veldig fort. I det knea traff isen, tenkte eg: "Fanken, der gjekk andre kneet også!"
Lufta blei slått ut av meg, og det var flaut og ydmjukande. Likevel reiste eg meg opp og gjekk to-tre rundar til (ein må alltid opp på hesten igjen etter å ha falt av, vettu). Eg måtte dra meg bort til vantet for å komme meg opp igjen, og eg kjente ingenting som var VELDIG vondt der og då. På slutten av tredje runden, derimot, var det såvidt eg klarte å bøye kneet. Nederlaget reiv og sleit i meg, for eg hadde ikkje det minste lyst til å gi meg akkurat då.
I dag kjennes det ut som om eg har drive med styrketrening på kun høgre sida. Eg har blåmerke på hofta (slik går det når polstringa forsvinner), på begge knea, og veldig vondt i brystkassen. Har nok fått gangsperr der også.
Heldigvis slapp eg å bære Joey nokon stad. Ellers ville eg nok hatt meir vondt enn det eg har. Eg krysser fingrane for at det berre er forbigåande...
På søndag er det på'an igjen! :-)
______________________
Oppdatering Joey: Han har sove stort sett heile dagen. Eg køyrde ned til det døgnåpne apoteket for å handle medisiner til han, men kom ned dit og fant ut at eg hadde gløymt resepten. Måtte difor heim igjen før eg kunne ned og kjøpe det eg skulle ha..Nå på kvelden har han vakna til litt, men ute er han endå svært klengete, men har i det minste tissa masse. Han har også ete i kveld, og fått i seg vatn.
Eg drog og henta han til klokka var tolv. Då skulle han egentlig vore vaken,
og logra LITT då eg kom. Så sovna han igjen, og ville ikkje vera med meg.
Eg skulle ut og betale, og stod klar med minibankkortet då eg høyrde sår uling frå rommet der Joey låg. Eg ilte inn igjen, og då hadde han reist seg opp på albuane. Eg fekk sjangla han ut i bilen, og sprang inn og betalte... Eller.. sprang og sprang... Sjå neste innlegg..
Joey i stolen sin med halen godt bandasjert. Han har gnuuuurt snuten sin nedi teppet,
og fordi han var kald på halen hos veterinæren, har eg satt på varmeovn til han.
Han skal i alle fall ikkje fryse!
Stakkars Olaug, når eg finner ut at eg vil prøve noko nytt, ringer eg til henne, griner min arme råd, og så har ikkje ho noko anna val enn å vera med. Me var og stod på skøyter på søndag, og fy flate, så kjekt det var!!! Eg skal dit i morgon igjen, og gleder meg som ein unge!
I går tok eg bandet HEILT AV når me trente, og då me skulle i bilen igjen, gjekk me forbi dei andre utan band! Joda, ho hadde seg ein tur bort til Kira, men ingen skade skjedde (for meg i alle fall), eg er berre fornøydd at dei ikkje gjenopptok leikinga fra då me gjekk tur i lag. :-)
Hedvig har augene igjen, og og skal komme seg forbi hindringane ved hjelp av vel formulerte tagpunkt.
Cecilie har fått bind for augene og blir lært opp som blind til å stoppe opp når ho dulter borti ting.
Siv ønsker å lære å slå hjul, men er redd for å tippe over. Her står ho og får tagpunkt frå Theresa.
1. økt. Kathy Sdao: Cue tips.
Adding cues are not fun. Det er nitidig arbeid, og må gjerast pinlig nøyaktig.
Consequences, not cues, drive the behavior. Det er altså koss ein adferd har blitt belønna i fortida som fører til at hunden utfører adferden. Ikkje Signalet/kommandoen. Dette er veldig viktig å huske på!
Tenk etter; er det medaljen eller startpistolen som får løparen til å springe fort?
(den neste setningen har eg notert ned, men skjønner ikkje heilt meininga med den)
The cue tells the dog whether or not the behavior is worth doing.
ellers får hunden uttelling for adferden. Hæ??
Extinction period. Hunden vil bli frustrert, prøve hardare, før adferden dør ut. Deretter kan den blusse opp igjen, for så å dø ut igjen. Dette kan skje fleire gonger, men om adferden ikkje blir forsterka, vil den til slutt ikkje dukke opp igjen.
Velg ord som høyres forskjellige ut for hunden. Eksempel her er stå og sitt. Hunden lærer å reagere lynkjapt på kommandoane våre. Dei to orda begynner på same bokstaven, og S er veldig tydelig for hunden. Hunden skal ikkje vite når den enkelte kommandoen kommer, og når me seier Sitt, bør hunden ha reagert på ordet før me kommer så langt som til "itt" Forslag til ord å bruke for stå er "Tå".
Kathy nevnte som eksempel "Down" og "Bow" som to idiotiske kommandoar å bruke på så like adferder.
Ho henta også fram eit eksempel på "skjult innkallingskommando", og fekk meg til å innsjå at eg IKKJE MÅ ØDELEGGE den fantastiske kommandoen eg har i "SJÅ!"
Det å legge på kommando på ein adferd krever at ein er god på å forutsei når adferden vil komme. Ordet skal komme rett FØR adferden skjer, ikkje samtidig. Gjenta eit par dusin gonger. Når det er på tide å lære hunden å vente på kommando, IKKJE klikk for at hunden står i ro! Klikket skal KUN komme når hunden gjer rett adferd etter rett ord.
Hunden kan få godbit for å stå i ro, men først når kommando er gitt og adferden utført, kommer kjem klikket.
Dersom adferden har blitt forsterka nok "in the past", vil den bli sterk og sikker.
2. økt. Bob Bailey: Timing, criteria, rate of reinforcement.
Me starta dagen med ein øvelse i å finne kva stimulus som skulle få oss til å rekke opp handa. Eg fant kjapt ut at det var bildet av ein svart fisk, og tenkte at dette var då ikkje vanskelig! Det eg ikkje såg, var at nede i bildet stod ORDET Fish, og det viste seg at det var den store Fen som var signalet på å rekke opp handa. Stakkars hundar!!! Dei kan ikkje ha det lett!