Denne helga skulle me ha om språk og signaler, og sjå nærmare på forholdet mellom hund og menneske.
Forelesningane har gått på kvifor me har kjæledyr, barn og hund, når hunden dør, dyremishandling, hundeeigar sin personlighet, og så såg me deler av The Language of Dogs på søndagen. Den har eg nå bestilt, sidan dollaren er så sinnsjukt låg... Den, to bøker og ein til DVD... Jadda...
Praksisen lørdag blei via stå under marsj, sidan eg er såpass godt i gong med den øvelsen. Eg jobba ein del med at ho skulle stå i ro mens eg bevegde meg rundtomkring, og forsøkte å følge oppskrifta i LTP (Lydighetstrening i teori og praksis).
Eg fekk litt meir hjelp denne helga, og det ga resultater, for nå er det verkelig ikkje mykje igjen før den sitter. Då er det faktisk bare tannvisninga og fellesdekken igjen før eg føler me er klare for konkurranse. Ja, og å strekke fri ved foten då, og allslags andre ting, når eg tenker meg om.. Men ståen er det vanskeligaste for meg og Ayla. Eller kanskje det er tannvisninga...
Videosnutten i forrige innlegg var under lunsjen ein av dagane. Fram til då hadde allslags hundar og folk passert oss, men så hadde det vore stille ei stund. Så kom EI dame med passe liten hund akkurat idet eg skulle til å filme gjengen som stod borte ved bilane. Før eg visste ordet av det HANG Ayla i bandet. På filmen høyrer me stemmen min, forbausande rolig, for eg skvatt skikkelig der eg sat! Dei gongene eg seier "atatatatatat" trekker ho pusten og stramer leppene for å bjeffe igjen. Då filmen var ferdig, var også Ayla ferdig med reaksjonen. Jupp.
Fire gonger reagerte ho på hundar i helga, og det er laaaaaangt meir enn eg er vant til. Me gjekk tur saman med ein jamngammal golden, og så kom det ein groenendal forbi, og då reagerte ho også. Men like fort som det kjem, så er det over igjen.
For meg er utagering på hundar IKKJE eit nederlag. Eg greier aldri å forutsei når ho kjem til å reagere, så det kan bli spennande å begynne å trene på dette her.
Søndagen, etter filmen, skulle me ha ut eit par hundar for å sjå etter diverse signaler. Eg tenkte at det jo ikkje kunne vera skadelig for Ayla å "bli utsatt for", så eg spurte om me kunne bli tatt fram. Dei andre stod rundt oss i ring, og Britt filma for meg. Den blei over 80 Mb, så eg veit ikkje om den kanskje er for stor til å leggas ut, men eg skal prøve. Eg må dessuten høyre med Fjellanger om eg får legge ut klippet, for det var ein del av undervisninga. Det andre klippet eg har frå kurshelg er jo berre meg og Ayla.
Ho fekk først ta heile runden og helse på alle. På ei av dei som stod rundt, fant ho BAR HUD, må vite!! Den måtte slikkas på!! :-)
Så skulle eg stille meg i midten, laust band, og stå heilt stille. Dei andre skulle sjå etter signaler. Dei såg etter om Ayla slikka seg rundt munnen, vandra kvilelaust, løfta poten, slikka seg på tissen, korleis øyrene var, halen, augene, om ho laga lyd - i tilfelle KVA lyd, o.s.v.
Størstedelen av tida var ho konsentrert mot meg. Ho forsøkte diverse adferder for å få meg til å klikke, stakkar, men ho virka ikkje veldig stressa av inaktiviteten. :-D Folka takla ho gullfint, så eg var i grunnen veldig fornøyd!
Heilt på slutten av søndagen hadde me forelesning om "Når hunden dør", og det fekk meg til å tenke på mykje rart på veg heim. Me snakka også om opptaksprøven til instruktørdelen, og eit av spørsmåla me kunne komme til og måtte svare på var "Kvifor har du hund?" Den tenkte eg lenge og hardt på langs grønkledde åsar nedover frå Bergen.
Då eg kom heim, hadde Vetle laga tacos til middag, og då var det jammen godt å vera heime igjen!
Bra du fikk den hjelpa du trengte i helga!
SvarSlettTrening på utagering på andre hunder tror jeg ikke du får noen problemer med. Ikke for å banalisere det - men det er ikke mye hun reagerer:-)
Du banaliserer ikke, det akkurat det samme jeg tenker :-) Jeg vet jo hvordan jeg skal jobbe med det, så det er "bare" å sette i gang...
SvarSlettGosh! Den videoen fikk meg nesten til å sette kaffen i vrangstrupa i efta :-O For jeg trodde nå at Ayla hadde fått tilbakefall... Du skremte meg godt med den filmen uten ytterligere forklaringer altså! *hmff*
SvarSlettMen det er jo nesten litt "artig" at du bekymrer deg ganske lite for at hun reagerer på (enkelte)hunder ;o) Jeg er enig, sett fra ditt ståsted. Utagering på andre hunder er tross alt noe helt annet en utagering på mennesker. Møtesituasjoner med andre hunder ER veldig mye lettere å kontrollere, selv om jeg sukker og akker meg over hvor vanskelig det er, hehe ;o)
Jasså, hun reagerte på en Groen også? Hvordan oppførte denne seg? var det en sånn kenguru-groen som hun følte måtte sette litt på plass kanskje? vet at noen av disse rastløse typene kan erte på seg gråstein ;o)
Jepp, vi koser oss med spor vi. Håper dere snart er såpass på beina igjen så det blir noen skogsturer på dere også før sommeren er over ;o) Men såklart, helsa må prioriteres!
Ja nå er det ikke lenge til Oslo-tur. Har bytta hotell siden sist. Har fått meg rom midt i byen så får fin gangavstand til Kongressenteret. Hvor skal du bo?
Du, den videoen du nevnte. Kan man forvente seg mye praktiske illustrasjoner? Jeg savner en film som handler om språk, men den Rugås sin er visst av så elendig kvalitet så den har jeg ikke giddi å kjøpe. Men kanskje denne kan være noe for meg?
SvarSlettKari-Anne,
SvarSlettJepp, den videoen kan jeg anbefale. Hundene på filmen er veldig ofte rescue dogs som de skal vurdere for omplassering, så signalene kommer som perler på snor. Hun som snakker på filmen er like klar som Kathy, og har virkelig greie på det hun snakker om.
Når det gjelder den andre kommentaren din, så var det det som var meningen ;-) Groenendalen gjorde ingenting, bare passerte, men hun var allerede i den modusen, så da skal alt bjeffes på. Hun roet seg veldig fort igjen, og hadde ikke noen form for aggressivitet bak reaksjonen. Hun gadd knapt bry seg da golden kom og snuste henne bak like etter. Bare spratt bort, liksom. :-)
Vi skal bo på Holberg Hotell. I følge Gule sider er det litt over en km til kurset, og det skal jeg alltids klare å tilbakelegge på morgenkvisten. :-) Å, som jeg gleder meg!!!!