Ein kommentar frå Britt har fått meg til å tenke endå litt meir på kva eg fekk ut av helga. Så dette innlegget er både svar til kommentaren og "note to self" sånn generelt.
Britt spurte om det var noko nytt om belønningskvalitet. Og dette satte tankane i gong:
Ikkje noko nytt om belønningskvalitet, men eit par tankevekkande ting om begrepet "hjelp" som eg ikkje har tenkt veldig mykje på til nå. Kanskje fordi eg er bortskjemt med ein hund som tilbyr alt mulig rart, og eter alt mulig, og er villig til å gjer kva som helst for ganske dårlige godbitar.
Me (me som trener med klikker) burde tydeligvis anstrenge oss endå hardare for å la hunden tenke mest mulig sjølv. Og jeg såg at sjølv om mange trudde det var det de gjorde, altså lot hunden tenke sjølv, gjorde dei istaden hunden heilt avhengig av hjelp.
F.eks dette med å flytte på seg når hunden legger seg ned. Hjelp.
Å flytte på seg så hunden skal "råka stampa på musmattan". Hjelp.
Ved fri ved foten synder eg mykje. Når Ayla sklir for langt fram, stopper eg og får henne tilbake igjen, og så får ho belønning for å komme tilbake.
Eg skal fra nå av la henne gå i rett posisjon nokre skritt før ho får belønninga.
Ho vil få langt større prøvelsar enn det ho har fått til nå, bl.a med leiker, og godbitar på bakken.
Korte økter er vanskelig når ein trener åleine på luftetur, men eg får berre forsøke så godt eg kan.
Stå under marsj er så og seie i boks nå, etter tipset i helga. Juhu!!!
Eg har også forsøkt å innføre FRI når eg trener bli-posisjonar. Dette funker himla bra, altså!
Dersom ho går ut av posisjonen før eg har sagt fri, tar eg vekk leika, godbiten kva som helst og stiller meg passiv. Ho finn posisjonen igjen, og eg fortsetter treninga og SÅ seier FRI.
Eg har også slutta å bruke klikkeren når eg trener bli. Nå må eg berre lime kjeften igjen så eg ikkje går rundt og seier bra i stadenfor. :-)
Slik eg har forstått det, så er ikkje bli-øvelsar så konkrete at dei tar slutt. Bli-øvelsar på avstand kan belønnes med avstandsbelønning eller leik med ein annan person, eller andre kreative løysingar.
Får jeg lov å tenke litt sammen med deg? :o)
SvarSlettFor det første er jeg veldig enig i at man like gjerne kan bruke et muntlig signal når man trener på Bli-øvelser, og heller spare klikkeren til de momentene som krever mer presis timing. På den annen side, tror jeg det blir en smaksak egentlig..
Selv bruker jeg "ja!" som et slags fri-signal. En smaksak det også ^^
Men det jeg stiller meg litt tvilsom til, er den potensielle(mis)bruken av omvendt lokking, som sikkert særlig nybegynnere lar seg forlede litt av. Jovisst er omv.lokking en fin kvalitetssikring av øvelsene. Men jeg har sett tilfeller der Omv.lokking fort kan bli en form for hjelp til hunden det også.. Som et typisk eksempel på slik "misbruk" er tilfeller hvor man ikke får hunden til å holde apporten i ro i munnen før eieren begynner å lage masse "krusifikser" foran hunden med godbithånda. I mine øyne er hunden da blitt hjelpeavhengig...
Jeg mener at man generelt bør være litt forsiktig med å skape faste "ritualer" uttav forstyrrelser. Kanskje spesielt type forstyrrelser som synlige belønninger som leker, godbiter osv
Ble det snakket om fallgruver rundt dette med omvendt lokking på kurset?
Jo, det var en ting til jeg lurte på.
SvarSlettSer du har litt av samme problem som meg på fvf. I denne øvelsen bryter jeg Heidi om hun mister fokus. Og jeg belønner henne indirekte ved å ta noen steg tilbake og la henne få en ny sjanse umiddelbart etterpå. Burde sikkert heller tatt en kort time-out, hvis jeg skal bruke feil-signal? Hm..
Du skriver at du skal la Ayla få gå flere skritt før du gir henne belønning. Betyr det at du skal se bort i fra at hun feiler, og så belønne henne med en gang hun er i rett posisjon? Eller?
Om man ikke får hunden til å holde apporten uten å drive med omvendt lokking, har man ikke gjort det rett. Omvendt lokking mener jeg er et redskap som må bruke riktig på lik linje med f.eks langline. Kanskje ikke det beste eksempel på ekstern "påvirkningsmulighet", men dog..
SvarSlettNår det gjelder fvf, har jeg pleid å stoppe, Ayla kommer tilbake til posisjon, og der har hun fått belønning. Det jeg har tenkt å gjøre er å la henne gå i riktig posisjon noen skritt før belønningen kommer - for å unngå kjedingen hun har blitt en mester i.
Hvis jeg er for kjapp til å belønne f.eks dekk, er hun så overtroisk at hun tror hun må først rygge, så senke hodet, så rygge litt til, og så dekke.
Feilsignal bruker jeg ikke. Mitt signal måtte i såfall være fravær av reaksjon.
Ok, så om Ayla da skulle trekke fremover i løpet av disse skrittene så lar du øvelsen fortsette uten at du stopper, men passer på å belønne når hun er i rett posisjon. Forstod jeg rett?
SvarSlettHehe...dette med kjeding blir de fort mestere i gitt. De snurrer oss helt rundt lillefingeren jo! ;o)
Har du begynt ferie enda eller?
Skulle Ayla likevel trekke framover, får jeg gå tilbake til å belønne oftere for korrekt posisjon for så å strekke tiden igjen.
SvarSlettFerie, nei? Ikke før uke 33. Halvannen mnd til... Blæh!
Men lavvoen kom i posten i går, så nå er vi klare for fjellturer med gooood plass! Ny sovepose fikk jeg meg også, og den har komfort temperatur på minussida! :-)