Den supersnille søster mi tilbaud seg å passe Joey i ferien, slik at han slapp den lange kjøreturen opp til hytta, stresset med løpetida, kjøring i løpet av ferien, og kjøreturen heim. Me ville då sleppe piping, hyling, stress, vaktsomhet, bekymring o.s.v.
Så sa eg til Olaug at ho måtte sjekke om Tanja hadde løpetid, og det hadde ho ikkje, så alt låg til rette for at dette skulle gå greit.
Heilt til tre dagar før avreise. Tanja hadde starta å blø. Vel, tenkte me, me rekk sikkert å komme heim igjen før Tanja er på det heitaste, så det går sikkert greit.
Heilt til dagen før avreise. Tanja står NU!
Eg sa at eg kunne ta med Tanja inn til Sand og sette henne hjå far, så kan Olaug hente henne om ei veke igjen, når ho ikkje står lenger. Det syns alle var ein god ide, og det passa greit for far å ha henne.
Dermed skulle me altså bytte hund, og Ayla og Tanja ville måtte gå greit saman. Det har ikkje dei gjort før, for Ayla er jo VELDIG brå og brulten og veldig rottweiler generelt. Og så har jo også ho løpetid, og står snart, så eg var veldig spent på korleis dette her skulle gå.
Vel heime tok me begge i band, og gjekk ein liten tur. Innan turen var over (ca 100 meters tur) var nyhetens interesse nesten over, og me kunne gå inn i leiligheten.
Det gjekk over all forventning, og i dag såg kommunikasjonen dei imellom slik ut:
Festlig med løpetid, gitt ;o)
SvarSlettGår å venter på Heidi sin, men tror nok det drøyer enda ei stund.
Bra at det har årna seg med pass og sånn da slik at dere kan nyter en velfortjent ferie.
God tur, og god ferie Kari Anne! :o)