søndag, november 23, 2008

Tur i Hundeskogen og førebuing til jul.

Det er snø i Stavanger. Og det er kaldt.
Og Ayla ELSKER snø!! Ho spring med munnen halvopen og skufler snø inn for deretter å gnafse den i seg før ho tar neste munnfull med snø.

Når det er sagt, var me på sosialiseringstur i Hundeskogen med kvalpekurset i dag, og eg hadde tatt mot til meg og tatt med Ayla for å la henne også få bruke språket sitt litt.
Etter at turen med kvalpane var over, tok eg henne ut av bilen, og gjekk innover skogen.

Eg visste det ville vera mange små hundar innover, og sjølv om eg skalv slik i beina at eg nesten ikkje klarte å stå, tok eg meg saman og bestemte meg for at dette skulle gå bra.
Hvis me traff 30 hundar til saman, så overdriver eg ikkje.
Ho fekk skrøyt kvar gong eg kjente att dempande signal, og dei fleste møta føregjekk utan lyd. Ved eitt tilfelle traff ho ein hylande liten pelsdott. Høyres eg dømmande ut nå? Vel, Ayla var ALDRI borti den andre hunden. Men forståelig nok syns ikkje den andre hunden det var så kult når Ayla stod over den. Med i følget til den litle hunden, var ein gamal mann som tydeligvis (og veldig forståelig) trudde han måtte redde livet til pelsdotten, og valgte å gjera det ved å slå etter Ayla. Heldigvis har ho aldri erfare kva hender som slår er i stand til å gjer, så ho brydde seg ikkje om mannen. Eg ropte EIN gong på henne, og ho kom gallopperande nedover til meg.

Klikk og drøssevis av godbitar til Ayla for super innkalling, og klikk til meg for å ikkje kommentere til mannen at det var unødvendig å slå etter hunden min og kanskje ikkje så lurt...

Bortsett fra det, var turen svært vellykka. Eg fekk sjå nok ein gong at Ayla har godt språk og leser andre hundar godt. Ho er kjapp til å lage lyd, men dei andre hundane ser ikkje ut til å bry seg nevneverdig om det.
Eg ser framleis at sjølv om ho eigentleg er leikelysten, så er ho ganske usikker også, for når ho blir invitert med på leik, veit ho ikkje heilt kva ho skal svare. Det ville nok vore best å ha ein fast leikekamerat, heller enn ukjente. Men eg trur turane i Hundeskogen gjer godt for begge to.

Etterpå reiste me ein tur til Olaug, og ho stod midt i baking av kanel-i-svingane! Nam nam nam, seier eg bare!!

Me skal feire jul i lag med familien hjå dei, så eg har tenkt at me treng å trene ro. Eg må nok endre taktikk i forhold til det me forsøkte i dag, for ho er pinadø høgt og lågt, og utan band er eg sjanselaus så lenge herlige Lea er i same romet. :-)

8 kommentarer:

  1. Mange klikk til deg!
    Den situasjonen taklet både du og Ayla supert. Nå må du sette deg tilbake i stolen og tenke over hva all treningen har gjort for deg og Ayla! Kjempebra!

    At Ayla er usikker på ukjente hunder hadde ikke bekymret meg så mye. Ho kan leke med de ho kjenner - de andre kan ha det så godt:-)

    SvarSlett
  2. Jeg bekymrer meg ikke i det hele tatt når det gjelder usikkerhet i forhold til andre hunder. Det er i grunnen mest en observasjon. For jeg ser jo at hun har godt språk og forstår andre godt. Selv om hun brøler på en eller annen hund, så føler jeg meg ganske trygg på at hun ikke er den som tar initiativet til slåsskamp. Og jeg ville heller ikke lekt med noen jeg aldri hadde truffet før og som nettopp hadde snust meg bak ;-)

    SvarSlett
  3. Jeg tenkte ikke på hunden, men på mannen som ville slå henne! Tenk for en situasjon hun var i der. Selv om hun ikke vet at hender kan slå, så ble hun truet - det er jeg sikker på at hun merket. Og det er ikke lenge siden vi trente på "hilse situasjoner" på fjellanger... Det har vært en kjempefremgang!

    SvarSlett
  4. Må bare prøve enda en gang å legge inn en kommentar, for det har jeg ikke fått til her de siste par månedene! (tro meg, jeg har forsøkt mange ganger!)
    Synes du var kjempetøff i hundeskogen - skulle ønske jeg var like modig. Synes det ser ut til å gå bra fremover, jeg?
    Savner dere!
    klem, EB

    SvarSlett
  5. Du, forresten? Nå har jeg lest nedover og begynner å lure på om Ayla også har fått større motivasjon og mer "tenning" i treningen etter healingen? Synes det virker sånn på blogginnleggene? Jeg merker faktisk enorm forskjell på Kira - og får mye kommentarer om det. :D

    -og nå skal jeg prøve å legge inn kommentaren på "vanlige" måten, siden det faktisk ser ut til å ha gått bra i sted...;)
    EB

    SvarSlett
  6. Jeg vet ikke om jeg merker noen forskjell på henne før healing og etter. Hun har reagert to ganger på folk den siste uken, og tenning har hun alltid hatt i treninga.
    Joey har jeg merket god bedring på, derimot. Han er blitt myk og fin i leddene, og har helt tydelig fått økt livslyst. Om det er kosttilskuddene eller healingen skal ikke jeg påstå noe om, men at det er forandring, det er sikkert. :-)

    Og vi savner dere også!!!

    SvarSlett
  7. Tøff du er! Veldig bra at du klarer å slippe litt taket og, selvom det er skummelt.

    SvarSlett