Det er veldig travelt for tida, og kveldane forsvinn før eg får sukk for meg. Eg har bestemt meg for å ha mindre på timeplanen i vekene framover, så få rme sjå kor flink eg er til å halde løfter til meg sjølv.
Mandag var det teorikveld på kurs i rallylydighet.
Kurset skal gå sju mandagar framover, og eg må sei eg kjende inspirasjonen og motivasjonen kom veltande over meg for kvart minutt eg sat der. Eg visste kun kven instruktørane var (er ikkje heilt sikker på om Kristin skulle vera med som instruktør eller deltakar, men det finn eg nok ut neste mandag).
Eg telte til åtte deltakarar, og hundar frå smått (Cairn terrier) til stort (Ayla).
Kurset skal enda opp i godkjent (håper eg) konkurranse tett opptil jul, og om den blir den dagen som er planlagt, så får svigermor anledning til å vera med som cheerleader! Det hadde jo vore kjekt!
Eg får ikkje vore med på alle mandagstreningane med den andre gjengen, men vil nok ankomme litt seint berre, dei gongene treningsplassen ikkje ligg altfor langt unna Tananger.
Kristin og Ghita har starta www.agilityshop.no , og der sel dei ulike leiker, mat, godbitar, selar, band, utstyr, o.s.v. Dei hadde me bittelitt av utvalet, deriblant ein ball som liknar XL-ballen eg ikkje har fleire att av. Ayla har alltid vore heilt gal etter dei ballane, men denne her stjal ho ut or hendene mine då eg kom heim! Eg forsøkte å gå litt FVF med henne inne, og ho blei så gira, at ho holdt på å gå ut av sitt gode skinn! I ein venstrevending nappa ho til og med i ermet mitt!! Og det har aldri skjedd før! :-D Ein normal hundeeigar ville nok blitt litt bekymra ved slik atferd, medan eg holdt på å gå ut av MITT gode skinn av glede over kor god forsterkar eg hadde dratt i hus. :-D
Tirsdagen blei det jobbing til sju, og etter at eg hadde hive litt mat i kroppen, tok eg med med Ayla, ballen, kjegler og godbitar bort til lyktestolpen for å trene litt dobbelåtte slalåm og spiral. Det gjekk jo gullfint, og ballen funka knallbra som belønning! Vetle og Joey kom bort og var forstyrrelsar, og så prøvde eg ein STÅ med berøring. Begge deler fungerte heilt optimalt. Ho er treningssugen for tida, sidan det blir lite av det, og eg ser at ho verkeleg trives når me trener. Heile ho gliser frå øyra til øyra!
Onsdag var det kvalpekurs igjen, og eg måtte køyre rett frå jobb pga særdeles mykje å gjera i forbindelse med månads- og kvartalsoppgjer. Slik er det å jobbe med rekneskap.
Alle kvalpane var strålande flinke i dag også, og kvart på ni kunne eg sette meg i bilen og vende nasen heimover. Det var tåke og iskaldt på Austrått den kvelden, så eg hadde bittelitt hastverk med å komme meg heim og inn i varmen.
På motorveien gjekk det derfor ein smule fort, og ca ein km før eg skulle ta av mot Randaberg, begynte eg å kjenne ei rar risting under gasspedalfoten. Eg skrudde av musikken, men kunne ikkje høyre noko. Ristinga under foten tiltok, og eg sette på naudlysa og slakka av på farten. Avkøyringa kom, og idet eg køyrde av motorvegen, kjende eg kva som var gale.
Eg hadde punktert.
I ehm.. litt over 90 km/t…
Då var det ikkje anna å gjer enn å ringe Vetle og be han komme og redde kvelden min. :-) I mellomtida gjekk eg inn på Essostasjonen ved sjukehuset og kjøpte te og sat og var glad det hadde gått godt. Vetle kom lynkjapt ned dit, og hadde med seg alle fire vinterdekka. Han hadde tenkt at han like gjerne kunne byte alle fire når han først var i gong, liksom. Opplyst var der jo også, så han var fornøyd med alt anna enn at eg ikkje hadde satt håndbrekket på og bilen MIN ramla ned i asfalten mens dekket var av… Jaja… Slik kan det gå…
Då eg kom inn dørene litt over ti, hadde eg ikkje vore heime sidan halv sju på morgonen, så eg var trøytt og kald og sulten.
Torsdag jobba eg frå 0700 til sånn cirka halv ni på kvelden, og var regelrett skoten då eg kom heim.
Vetle derimot, han var heime klokka tre og blei møtt av to stk hundar som nærmast sprang han ned på veg til vannskåla. Kvifor? Jo, ein pose med Chili ConCarne Real Turmat hadde ramla ned frå ei hylle på hunderomet, og den hadde dei kost seg med... Eg holdt på å forkomme av gapskratt då eg fekk bilde på mobilen av ein sundriven Turmatpose. Dei må jo trudd dei hadde dødd og kome til himmelen då MAT ramla i skolten på dei! :-D
Real Turmat er jo frysetørka middagar med ørti tusen kalorier oppi, laga for turfolk i aktivitet, og det skal ein halv liter væske oppi for at det skal bli etande for normale folk. Hundar skal jo slett ikkje ha slik mat i det heile, og når det i tillegg var tørt, må dei ha blitt VELDIG tørste etter festen.
Det gjekk tydeligvis godt, og seinare på kvelden tok Vetle dei med seg på tur. Ingen fekk laus mage, dei berre gjorde frå seg eit par fleire gonger enn vanleg. Ingen av dei fekk kvelds. :-) Sånn kan det gå på ein heilt vanleg torsdag..
Det høres ut som om vi har det liket travelt! =) Jeg kommer ofte ikke hjem før ni/ti på kvelden, og da gikk jeg halv åtte.
SvarSlettGodt å se at dere er tilbake og treningssugne, håper på en film snart? :)
Så sant, så sant! Bikkjer som nafser for å få tak i forsterkeren er et luxusproblem. Supertrenere som MortenE, og hans like, simpelthen eeelsker hunder som er så gærne på belønninga. Jo mer gærne, jo bedre. Hehe ;o)
SvarSlettForresten, jeg så at du skrev i kommentar på bloggen min at hunder ser i grånyanser.. Vet du mer om dette? Tror jeg må gjøre litt reseach rundt hvordan farger oppfattes før jeg setter i gang det diskrimineringsprosjektet mitt.
Jeg vet at Heidi skiller mellom rød og blå. Men vil hun f.eks skille gult fra rødt og blått like godt? Hva med grønt?
Hva slags bakgrunnsfarge bør jeg satse på for at forskjellene skal være mest mulig tydelig for henne? Hvitt?
:-)
SvarSlettDu kan i det minste være stolt over å ha merket at du punkterte selv... Jeg kjørte og hørte på den merkelige lyden, helt til en GAMMEL mann kjørte forbi meg i 30 sonen, jeg var skikkelig imponert over at han kjørte så fort, helt til han bråstoppet fremfor meg, hoppet ut av bilen og sa, "du har punktert og kjører helt på felgen.." før han hoppet i bilen og kjørte videre....
Koselig å se at hundene dine kan ta seg en real fest av og til, det har de fortjent:-)
Simen,
SvarSlettJa, travel som ei bie, og film håper eg kommer i løpet av helga.. Men eg kan ikkje love.. :-)
Kari-Anne,
Jeg søkte på internett, både på norsk og engelsk, og langt de fleste treffene går på at hunder ikke har fargesyn. Noen få av treffene kunne fortelle at hunden hadde god evne til å skille mellom fargenyansene, men at de ikke hadde slikt fargesyn som oss mennesker.
Jeg har ikke dokumentasjon på det, og det er VELDIG mulig at jeg tar feil. :-)
Jeg tenkte vel mest at det ville vært enklere for MEG å vite at det er synsdiskriminering om man begynner med noe hunden med større sannsynlighet klarer å se forskjell på
Britt,
Joda, fest ble det nok, men om det var fortjent, det vet jeg ikke.. Jeg forestiller meg at den søte kløe fort ble den sure svie da tørsten begynte å melde seg for dem. :-D
Jeg har ellers punktert to ganger i min tid som bilfører, og første gangen måtte jeg bytte dekk helt selv uten at jeg noensinne hadde gjort det før. Ikke en eneste person stoppet for å hjelpe meg, og du kan tro jeg stod og byttet dekk og sutret selvmedfølende for meg selv. :-) Det er maaaange år siden, da...