Nå begynner det å bli skikkelig vanskelig å holde Ayla i ro. Ho sliter med rastlaushet, og den tar tak i henne av og til og sender henne avgårde på tulltak som det er vanskelig å hindre henne i.
Etter ein sykkeltur i kveldinga (uten hund, altså) var ho så sprekkfull av energi at me tok ei økt fri ved foten med kommandering i oppkjørsla her. Vetle kommanderte, og eg merka godt at det er lenge sidan, ja!!
Eg lot det med vilje gå lang tid før eg belønte, for å sjå korleis ho reagerte på det. Eg kunne ikkje merke nokon endring, og kunne ta fleire øvelsar etter kvarandre uten at ho minka intensiteten i jobbinga. Dersom me nå klarer å somla oss til å trene på å strekke dekken til enkeltdekken, så kan det gå greit på tirsdag om eg bestemmer meg for å prøve på apellmerket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar