Reiste oppover til Bergen på søndag, og skulle overnatte på Midttun Motell og Camping. Der har eg ikkje vore på over eitt år, så eg kjørte sjølvsagt feil. Tok av ein rundkjøring for tidleg. Kari Anne i eit nøtteskal!
Ayla oppførte seg eksemplarisk, og mandags morgon var me klare for besøk hos Dorthe Hansen på Dyreklinikken på Stend. Me hadde time klokka elleve, og fekk etter eit par særdeles uheldige episodar karra oss inn frå bilen og inn på klinikken.
Møtet mellom veterinær og Ayla gjekk heilt perfekt. Ayla oppførte seg som om ho hadde helst på henne mange gonger. :-)
Etter at Ayla var godt neddopa, kjende og riksa veterinæren på begge kneledd. Dei bevegde seg, begge to, sa ho. Tidlegare har veterinæren her nede sagt at det ikkje var forskjell på venstre og høgre, og at det derfor ikkje var heilt opplagt at det var korsbåndet som var skada.
Røntgenbileta viste at det VAR skade på begge sider. På høgresida var det nokre små teikn til forkalkningar, mens på venstresida var det ein del meir.
Begge knea må opereras, sjølv om venstresida ikkje tilsynelatande gjer vondt per i dag. Ho kunne ikkje sei kor lenge det var til det måtte gjerast på andre sida, det kunne gå tre veker, eller det kunne gå tre år. Altså, veldig usikkert.
Alle faktorar tatt i betraktning, vil starten på dette året bli vanskeleg og tungt for oss uansett kva me velger å gjera. Avgjersla blir tøff, og me må vera realistiske og tenke på kva som er best i det lange løp for Ayla. Eg blir kvalm berre ved tanken på å avlive henne, men samtidig blir eg kvalm ved tanken på å påføre henne så stor smerte som vil komme ved ein operasjon med usikkert resultat. Heilt optimalt vil ho kunne vera rekonvalens i over eitt år dersom me tar begge knea rett etter kvarandre. I verste fall kan det gå skikkelig gale og ho blir aldri god igjen, og me har dermed latt henne gå gjennom heile prossessen fånyttes.
Atferdstreninga må dessutan setjast på pause under rekonvalenstida, og me havner dermed veldig langt tilbake i den treninga også.
Det er med andre ord mykje å tenke på dei nærmaste dagane...
Alt i alt syns eg det var godt å få vite kva som feiler henne. På same tid var det akkurat dette eg frykta. Nei, ikkje akkurat dette. Dette er verre.
Tenker mye på dere. Jeg er her omdu trenger meg. Stor klem.
SvarSlettSå sørgelig lesning! Tenker på dere! Klem
SvarSlettKlæm! Har litt erfaring og veit ka du slit med... Trur vi må snakkes.
SvarSlettBritt,
SvarSlettTakk for at du er der :-) Stor klem tilbake!
Therese,
Ja, dette var ikke særlig koselig å skrive om heller.. Klem tilbake.
Krissi,
Ja, hadde tenkt meg en tur til Klepp med noe greier, si fra når du er ledig :-)
Uff så dumt, men godt det ikke var bortkastet tid å dra opp - godt å ha et svar å forholde seg til, selv om det ikke var det du håpet på. Skal tenke på dere og krysse fingre og det som kan for at du kommer fram til en avgjørelse du er komfortabel med til det beste for deg og Ayla.
SvarSlettTenker masse på dere. Er utrolig trist dette her. Og jeg forstår at du har det fryktelig tungt nå.
SvarSlettOg det er godt å se at du får masse støtte i en slik tid