Tradisjonen tru var været skikkelig dårlig fredagen då eg skulle køyre oppover. Eg drog derfor frå jobb litt tidlegare enn planlagt. Denne helga skulle me bu på
motell, til 575 kroner natta, og då klokka var halv sju, trilla me inn på parkeringsplassen.
Rommet var reint og varmt og koseleg, og allslags kanalar på fjernsynet. Me blei ikkje der lenge, men heiv oss i bilen og køyrde til Lagunen for litt intens kveldsshopping.
Då me kom tilbake igjen, lagde eg meg litt middag, og så fekk Ayla kveldsturen sin før me la oss for natta. Det smalt i ei dør på eit tidspunkt, og då kom det EITT boff, ellers var det litt smålydar frå henne i løpet av natta. Nok til at eg ikkje sov så all verdens godt, men ikkje så aller verst likevel.
Lørdags morgon hadde Ayla fått løpetid. Jippi.
Me kom oss avgårde i rimelig tid, og ankom Fana så eg rakk og lufte henne litt.
Teorien denne helga var reprise for min del, men praksisen var kjekkare enn forrige helg! Me delte oss opp i tre grupper, der eg havna på gruppe med (la meg sjå om eg har lært nokre namn denne helga:
Britt (portugisisk vannhund Zelante) , Marianne (3 BC), Mette (weimaraner og BC) og Mette (staffordshire terrier), Nina (cocker spaniel), Marita (shetland sheepdog), og Therese (cocker spaniel).
Første praksis trente me på apport (hatøvelse nummer ein) og lineføring.
Me må skrive kriterieplan og treningslogg (blæh), og kunne alle øvelsane til klasse ein for å bli vurdert til instruktørdelen. Eg er altså nødt til å gjere det. Usj...
Andre praksis trente eg vidare på apporten og brukte bl.a avstandsbelønning for å hindre tygging på apporten. Det eg oppdaga då, var at då Ayla hadde kome inn i utgongsstilling med apporten, eg hadde tatt i mot og sagt VÆRSÅGOD, så heiv ho seg mot belønninga med ein gong, men så sette ho seg ned halvveis bort.
Eg forsøkte å finne ut kvifor med å justere avstanden til belønninga, kroppspråket mitt, avstanden til MEG, heilt til Maj-Brit fant ut at det var S i værSågod som gjorde at ho sette seg. Når eg sa VÆRTEGOD, sprang ho rett bort og forsynte seg slik ho skulle. Eg trur eg må finne eit anna ord enn værtegod også, for når eg vil ho skal halde seg i ro ein plass, seier eg VÆR DER. På tur og sånt seier eg MÅ DU GÅ når ho får snuse langs vegkanten. Trur kan hende eg skal bruke det signalet, eg.
På kvelden var eg heilt gåen, og valde å trekke meg tilbake til motellrommet etter å ha lufta Ayla godt. Me hadde i heimelekse å skrive kriterieplan for fem seks øvelsar, og slikt tar jo tid... Midt i apportplanen sovna eg i ein halvtime. :-)
Då eg vakna, måtte eg ha meg litt mat, lufte Ayla, rydde litt av tinga ut i bilen, og så skreiv eg resten av kriterieplanane før eg slepte meg til sengs.
Søndagen kom plutselig og uventa klokka halv åtte, og eg hadde hatt ei heil natt uten eit knyst fra vakthunden på golvet! Heilt fantastisk strålande!
Første praksis på søndagen fekk eg trent på at Ayla sat ved sida av meg mens ei komplett framand dame kom bort til oss. Ayla satt dønn i ro for aller første gong! Tidlegare har ho ALLTID reist seg når me har trent på dette, så eg var kjempefornøyd med den delen!
Ellers trente me litt på stå under marsj, innkalling, og stå og bli.
Eg merka at eg slappa heilt av i forhold til folk som kom bort til oss, eller folk som gjekk forbi - både med og uten hund, og det var deilig å kjenne på!
Britt har skrevet dette i sin blogg: "
Denne gangen studerte jeg Ayla (litt i hemmelighet....) Jeg sa det til Kari Anne på kurset, og jeg skriver det her. Jeg er SKIKKELIG imponert over hva hun har fått til. Ayla hadde løpetid på kurset, og alle som har hatt eller har tisper, vet at det ikke alltid er beste tiden for ei tispe. Men, så langt jeg kunne se, så oppførte Ayla seg eksemplarisk hele helga. Dersom jeg ikke hadde lest i bloggen til Kari Anne om problemene hun har hatt med Ayla, hadde jeg aldri gjettet at hun har hatt så store problem. Jeg tar virkelig av meg hatten for deg Kari Anne, du har gjort en kjempejobb!!"Eg fekk klump i halsen då eg las det... Tusen takk for den kommentaren, Britt! :-)
Og tusen takk for bildene! :-)
Eg studerte Britt og Zelante også, og innrømmer gjerne at eg syns det ser herlig ut å ha ein så sosial og kjekk kvalp! Og det var tydelig forskjell på koss Ayla var på den alderen og slik Zelante oppførte seg når det kom folk. Zelante hadde ikkje dei signala Ayla hadde, og eg undra meg om det går an å sjå det FØR adferdsproblemene dukker opp.. Eit par av kvalpane på kurset viser same teikn som Ayla gjorde, og det blir spanande å følge med utviklinga i løpet av året. Sjå forskjellen på slik Zelante "angriper" verden, og slik dei meir forsiktige kvalpane utvikler seg.
Ein annan tradisjon som også ser ut til å halde seg ved lag, er "siste kursdagsforbannelsen".
Etter endt kurs ba eg ein av dei to mannfolka på kurset om å hjelpe meg med litt tannvisning NESTE helg. Eg høyrde meg sjølv sei at han kunne jo helse på henne med ein gong, sidan han jo er rottweilermann, og klikkertrener og tydeligvis kan sakene sine.
Ayla kom ut av bilen, og busta kom opp. Ho var vaktsom og ville halde eit auge med han heile tida, og eg burde berre latt henne gå på do og så latt henne gå inn i bilen igjen. Men gjorde eg det? Nope. Eg begynte å gå bortover banen med Jorulf (han mannen), og klarte til slutt å få Ayla til å bjeffe på han. Jadda... Flinke Kari Anne. Takk og fankens pris for at han trener IPO og reagerer med FRYSposisjon ved bjeffing! At eg aldri lærer!
Eg må trene på menn. Eg må trene på at menn sit på huk og reiser seg igjen.
På veg heim tenkte eg at alt ville vore så mykje enklare om eg hadde valgt å avlive. Då hadde eg ikkje trengt å lære så mykje om adferd. Eg kunne konsentrert meg om lydighetsting og triks og sånne kjekke ting. Me kunne dratt på besøk til kven som helst, kor som helst, ho kunne vore med over alt.
Så sjølv om det stort sett går godt med oss, så har eg framleis nedturar.
MEN... dei blir færre og går fortare over.
hive godbiten i lufta så ho fekk fange den.
