torsdag, februar 07, 2008

Det gjeld å sjå det positive i det meste... (mhm.. jadda)

Det positive ved å sende Vetle med Ayla ned til veterinæren for å sjekke haltinga er at eg får rydda på kjøkken, for ellers går eg fra vettet av bekymring...

Ein positiv ting til er å få melding fra Vetle: "Hun fikk veldig skryt for å være flink her og oppfører seg bra mot legene. :-)"

Ellers er det ikkje mykje positivt å finne...


Oppdatering:
Melding fra Vetle: "Røntgen viste ikke noe galt. Trolig bare fått seg en dunk eller vært litt uheldig på tur. Ti dager med smertestillende og betenelsesdempende, og ikke så mye fysisk forstring.... Er det ikke noe endring da, blir det nytt bilde og så en liten prat om hva som skal gjøres. Virket ikke som om det var noen form for panikk eller underdrivelse fra dyrlegen. Håper det var gode nyheter for deg. Nå skal burugla bare våkne litt sånn at jeg slipper å slepe henne ut i bilen... Koz"

Det er i det minste i god tid til Hundeeierskolen, dah...

14 kommentarer:

  1. oi....fant de ut hva som feiler foten til Ayla? Begynte hun plutselig å halte eller?

    Skikkelig kjipt :-(

    SvarSlett
  2. Venter spent og krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig fatt... EB

    SvarSlett
  3. Kari-Anne og EB
    Hun begynte på lørdag etter en helt vanlig tur. Hun halter på venstre bakfoten etter hvile, og nå er hun til røntgen, så jeg vet ikke noe enda.

    Siste melding fra Vetle var om en noget slapp rottweiler som lå på gulvet og ventet på at den beroligende sprøyta skulle virke.

    Jeg har en gnagende mistanke om at det kan være kneet, og det sa dyrlegen kunne være en mulighet. Så nå er det bare å vente og se.

    SvarSlett
  4. Jeg måtte kikke litt i arkivet ditt under "helse" og ser du er bekymret for HD..?

    Krysser fingre og tær for dere, og at det bare er noe bagatellmessig X

    SvarSlett
  5. Kari-Anne
    Hun har svak grad HD, men jeg har jo ikke røntget henne i ettertid. Noen ganger kan svak bli til middels, og noen ganger kan det forsvinne helt.

    Kanskje en gang når jeg blir hysterisk bekymret for at hun kan ha alvorligere grad HD, at jeg da røntger igjen for det.. Mye mulig. :-)

    SvarSlett
  6. Da blir det spennende å se om medisinen og hvilen virker. Du oppdaterer når den tid kommer håper jeg :o)

    SvarSlett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  8. Krysser fingrene for at det ikke er noe veldig alvorlig med Ayla...

    SvarSlett
  9. Åh! Jeg håper virkelig at Ayla snart er i superform igjen. Godt å se at røntgen ikke viste noe, da kan det være skade i muskel eller bløtvev som krever ro for å heles.
    Har lest gjennom innleggene om byturer, du og Ayla har kommet så langt!!! Dere har vært knallflinke til å trene! Kanon!!!!

    SvarSlett
  10. Hei!

    Siv tipset meg om å ta kontakt med deg angående hund som bjeffer på alle folk og lyder. Hun nevnte du har erfaring med det. Her holder jeg på å bli gal av min australian shepherd hanhund på to år som bjeffer på "alle" mennesker vi møter og "alle" mennesker han hører eller ser. Har du noen tips?

    SvarSlett
  11. Kari-Anne
    Skal holde bloggen oppdatert, ja.
    I dag er hun forholdsvis fin i form, men i går kveld klarte jeg nesten ikke å vekke henne. Fikk helt panikk, og prøvde å røske liv i henne, men ingen reaksjon, hun bare lå der med halvåpne øyne og tunga ut. Og så hadde hun kjempelav puls også, og da fikk jeg jo helt spader, må vite...
    I dag er hun som sagt i fin form, takk og pris, og halter ikke heller. Vi får ta det rolig de neste ti dagene og håpe at hun blir helt frisk. :-)

    SvarSlett
  12. Elin
    Tusen takk for det! :-) Jeg sa til Vetle her tidligere i uka at det som skulle mangle nå var at noe var veldig galt med Ayla.. Nå som hun har blitt så flink og takler så mye, liksom... Men vi satser på at hun blir helt restituert igjen.

    SvarSlett
  13. Krissi
    Ja, det kan se ut som muskel eller bløtvev, og dyrlegen sa at siden hun var verre etter hvile, at det også indikerte en slik skade. Du vet jo alt om hvor lett det er å holde en rottweiler i ro over lang tid, så hvor mange valium burde veterinæren ha skrevet ut til oss, sånn cirka? :-)

    Og ja, vi har kommet utrolig langt! Du kommer nesten ikke til å kjenne oss igjen når vi treffes neste gang (når det måtte bli)! :-)

    SvarSlett
  14. Det er ikke lett å holde dem i ro, nei. :) Du får kjøre noen rolige godbitsøk, slik at hun får brukt hodet og samtidig holder seg passelig i ro. Det er også veldig vanlig at de sover veldig lenge og veldig dypt etter narkose, så at du nesten ikke klarte å vekke henne er helt normalt! Men skjønner at du syntes det var skummelt, ja!
    Gleder meg virkelig til å treffes SNART igjen. Vi SMS'es!! Klæm!

    SvarSlett