Første praksisen kom nedturen. Eg tok Ayla ut av bilen, og det var mange hundar rundt. Busten kom opp, og eg tenkte det ville komme seg etterkvart. Ayla buster ofte med andre hundar. Ho stod og snuste i grøfta då ei av instruktørane kom gåande, bak oss, og dermed var det første utfallet på lenge eit faktum. Fallet var stort. Og det gjorde vondt.
Eg rusla til enden av ridebanen og sutra litt (masse), og då instruktøren Ayla reagerte på kom bort til oss, var der ikkje teikn til den minste reaksjon.
Eg trente litt sånn halvhjerta på hopp, men all luft hadde gått ut av meg. Motivasjonen var vekke, og resten av dagen blei det lite og ingen effektiv trening. Jaja..
Huffda! *klemme på*
SvarSlettDet positive i hendelsen må være at du er blitt en erfaring rikere på hva slags tilbakefalls-feller du kan havne i.
Sånn er det med Heidi også, at når summen av belastninger bikker en terskel, så blir sannsynligheten for utfall mye høyere. Intensiteten i utfallet blir også mye høyere når stressnivået ligger og ulmer under overflaten.
Og så vet vi jo heldigvis at sånne tilbakefall er forbigående, ikke sant?! Ett skritt tilbake betyr ikke at det blir flere! Husk nå på at det er fremskrittene som er det viktige. :)
SvarSlettGratulerer igjen med opptaksprøven. Jeg ble ikke det minste overrasket over at den gikk bra! Dere er flinke, veldig flinke - og kommer til å bli ENDA flinkere!
Kos på godjenten fra "tante" - gleder meg til å se dere i morgen og er klar for tannvisning!
Kari-Anne
SvarSlettJa, dette med terskler og byggeklosser lærte vi jo av Kathy Sdao, men det hjelper jo ikke alltid å kunne ting i teorien, dessverre...
Fallet var virkelig høyt denne gangen, og det har tatt tid å komme opp igjen, men nå tror jeg det begynner å hjelpe seg. :-)
EB
SvarSlettJoda, det er forbigående. Takk og pris for det! :-)
Og takk igjen for gratulasjoner :-)
Og det er fremdeles snakk om 1!!!! tilbakefall! Eg syns hu har blitt heilt enormt gode siden sist eg såg hu, møje roligare, meir "reflektert" hvis eg kan bruka det ordet....
SvarSlettOg du vett jo at det nesten oppveie det tilbakefallet.
Klart ein hund kan få for møje den slik som oss..... Nå e du klar øve det, og eg tvile sterkt på at ein slik situasjon komme te å dukka opp igjen. Du e jo så føre var på slikt. =)
Masse klemmar fra meg. =)
Tusen takk for dei fine orda, Olaug! Eg tenkte på det etter at dåkken hadde reist i går, at du hadde heilt rett, hu ER roligare nå (sjølv om hu går heilt berserk kvar gong du komme uansett)
SvarSlettMasse klemmar tebake!!!