Me skal levere inn ein svær TV som ikkje fungerer, og det er Svipp som skal hente den og levere til reklamasjon. Første gongen dei var her, hadde dei med ei øskje (= eske for alle ikkjevestlendingar som måtte lese bloggen) som var for lita. Derfor måtte dei reise med uforretta sak.
I går stod me alle fire på kjøkken og laga mat med stereoanlegget på i stova. Vetle og eg stod og snakka om laust og fast, då me brått såg at Ayla gjekk ut i stova med øyrene framover som om ho hadde sett eller høyrt noko.
Nå når det er to veker sidan løpetida starta, må me passe på stort sett heile tida, og då Ayla bevega seg, måtte jo Joey følge etter, må vite.
Plutselig høyrte me det gjekk i ytterdøra. Kven kom på besøk nå? Husvertane ringer jo alltid på, og Olaug kunne det ikkje vera, ho var på jobb.
Lenger rakk me ikkje å tenke før Ayla sette i eit helsikes lurveleven og bjeffa og busta og var heilt rasande!
Døra smalt igjen, og ho var skikkelig oppøst (oppspilt for alle ikkjevestlendingar som måtte lese bloggen)!
Me fekk buksert hundane på kvar sitt rom, og då eg skulle åpne ytterdøra for å sjå kven det var, måtte eg verkeleg ta i for å få opna. Utanfor stod ein skrekkslagen Svippmann som hadde forsøkt å ringe på, og tenkte at sidan me ikkje høyrte klokka - og han høyrte musikk innanfor - skulle han stikke hovudet inn og rope.
Hehe...
Eg må innrømme at eg lo godt fleire gonger i går kveld, og ser føre meg andletet til han mannen når Ayla kjem halsande mot han i stor fart!
Betre innbruddsalarm kan ein vel ikkje få?
Sjølv om eg naturligvis syns det er skikkelig dumt at ho er slik ho er med framande folk, så syns eg det er heilt greit at ho reagerer slik ho gjorde når det kjem framande folk inn i huset sånn heilt av seg sjølv.
Så er spørsmålet: Er den siste setningen der "å sjå det positive i situasjonen", eller er det nærmast "å banne i kyrkja"?
I går stod me alle fire på kjøkken og laga mat med stereoanlegget på i stova. Vetle og eg stod og snakka om laust og fast, då me brått såg at Ayla gjekk ut i stova med øyrene framover som om ho hadde sett eller høyrt noko.
Nå når det er to veker sidan løpetida starta, må me passe på stort sett heile tida, og då Ayla bevega seg, måtte jo Joey følge etter, må vite.
Plutselig høyrte me det gjekk i ytterdøra. Kven kom på besøk nå? Husvertane ringer jo alltid på, og Olaug kunne det ikkje vera, ho var på jobb.
Lenger rakk me ikkje å tenke før Ayla sette i eit helsikes lurveleven og bjeffa og busta og var heilt rasande!
Døra smalt igjen, og ho var skikkelig oppøst (oppspilt for alle ikkjevestlendingar som måtte lese bloggen)!
Me fekk buksert hundane på kvar sitt rom, og då eg skulle åpne ytterdøra for å sjå kven det var, måtte eg verkeleg ta i for å få opna. Utanfor stod ein skrekkslagen Svippmann som hadde forsøkt å ringe på, og tenkte at sidan me ikkje høyrte klokka - og han høyrte musikk innanfor - skulle han stikke hovudet inn og rope.
Hehe...
Eg må innrømme at eg lo godt fleire gonger i går kveld, og ser føre meg andletet til han mannen når Ayla kjem halsande mot han i stor fart!
Betre innbruddsalarm kan ein vel ikkje få?
Sjølv om eg naturligvis syns det er skikkelig dumt at ho er slik ho er med framande folk, så syns eg det er heilt greit at ho reagerer slik ho gjorde når det kjem framande folk inn i huset sånn heilt av seg sjølv.
Så er spørsmålet: Er den siste setningen der "å sjå det positive i situasjonen", eller er det nærmast "å banne i kyrkja"?
Haha :D Utrolig stilig tegning!!
SvarSlettLager du disse tegningene i noe spesielt program?
Takk takk :-)
SvarSlettLager de bare i Paint.
Og det er IKKE Ayla, altså.. Har ikke strupebånd på seg, hun ;-)
Søkte etter angry rottweiler og fant bare bilde av dette hodet.. Så få sinte rottweilere er det altså bilder av på nett.. Jaja...
Skulle ønske du hadde bilde... Tipper at Svipperen var litt av ett syn når han rygga ut:-)
SvarSlettKjenner en som hadde en rottweiler som ikke var redd folk... De bor på gård. En sommerdag de var ute og jobbet på jordet, mens hunden var alene hjemme fikk de besøk av en selger - som bare gikk rett inn. Det var ingen problem det, helt til han forstod at han var alene med en stor rottweiler og ville gå ut igjen. Jacko som han hette slapp ikke selgeren ut, han fikk ikke engang bevege seg, men måtte stå midt på gulvet i flere timer til de som bodde der kom hjem. (Dette var før mobitelefonene sin tid).Tror at han aldri mer går inn i hus uten å være invitert:-)
Nei det er ikke å banne i kirka. Jeg irriterer meg over at Zelante ikke varsler...
Han sa etterpå at han skvatt noe sinnsykt, og det tror jeg så absolutt på :-D
SvarSlettDet jeg har flirt av i dag, er tanken på hvor godt han tviholdt på døre (som jo vender utover) da jeg skulle åpne for å se hvem som stod utenfor. Han trodde sikkert at det var hunden som forsøkte å åpne. Hehe...
Jeg har også hørt at rottweilere vokter på den måten som du forteller om, og jeg tror jeg kan se litt av det i Ayla, selv om hun i tillegg skal holde folk unna. :-) Både og, sier hun.
Syns du fikk godt frem uttrykket på fyren i den tegninga *humre*^^
SvarSlett