Problemløysarkurs i regi av Troll Hundeskole. Del 2

Fredagskvelden fant me forresten ut at kjøttboller med potetstappe fra Fjordland smaker veldig veldig godt, så det hadde me til middag lørdagskvelden også. Saman med salat og, som seg hør og bør, balsamicodressing. Nam!! 

Så, søndagen.  Før teorien skulle starte klokka ti, fekk eg ein kommentar frå ei som var assistent på brukskurset i august. Ho sa at Ayla var som ein ny hund; mykje lausare i kroppen og gladare generelt. Avslappa, liksom. :-D Det var gode ord å høyre! :-)

Denne dagen var via til stress. Mykje av det var repetisjon for min del, i og med at me hadde ein bolk om stress på sporkurset også, men desse tinga skadar IKKJE å få repetert. 

Eit visst nivå av stress er nødvendig for at me skal fungere, men når dette nivået blir for høgt, har me problemer med å lære noko. Me kan bli irrasjonelle og hissige, me støkker lett, misforstår det andre seier, trur me ser ting me ikkje ser, husker dårligare, får sjukdommar, dei sjukdommane me har kan bli verre ved stress, det gjer vondt å tenke, og det som er det snåle, er at dei fleste kan kjenne seg igjen i eit eller fleire av desse symptoma på stress.
Det same gjeld hundar. Deira limbiske system er heilt likt vårt, og reagerer på same vis som oss når det gjeld stress. Dei har dei same kjenslene som oss.

Typiske teikn på høgt stress hos ein hund er bl.a: Flass, røyting, pinnemyrding, tåler ikkje andre hundar nært på, graving, dempande signaler, klør seg, slikker seg, svetter på potane, krokodillekjeft (peser med veldig åpen munn, og munnvikane er trekt langt tilbake), vidåpne auger som flakkar kvilelaust, formålslaus bjeffing på tilsynelatande ingenting, hoppe opp og bite i bandet eller ermer/buksebein, tulle og tøyse (også dempande signal) pluss ein heil haug andre ting.

Aktivisering av hunden er viktig, og dette inneber ikkje nødvendigvis timeslange turar. Hjernebry som aktivisering er like nødvendig for hunden som mosjon. Og det som er vel så viktig er KVILE. Etter brukskurset i august, f.eks, sov Ayla i tre heile dagar fordi eg hadde lært om kor viktig god kvile er etter slike anstrengelsar og lot henne styre kvila sjølv i stadenfor å ta henne med på turar i skog og fjell.

Mosjonering er mosjonering, og om ein overmosjonerer ein hund, vil det stort sett berre føre til at hunden blir veldig sprek, men likevel understimulert. Me har ein tendens til å gå altfor lange turar med altfor unge kvalpar. I følge Turid Rugaas bør kvalpar på tre mnd ha turar på maks 10-15 minutter daglig. Når eg fortel dette under første teorikveld på kvalpekurs, ser eg som regel ganske mange hakeslepp :-) 

Eg ser vel føre meg at om ein har litt kontroll på kor mykje stress ein utset kvalpen for fra den kjem heim til oss og til den er vaksen, så kan mange av dei vanlege problemene unngås. Dette er definitivt kunnskaper eg skal ta med meg når me får ny kvalp ein gong i nær framtid. 
Kvalpen må sjølvsagt bli vaksinert mot å bli redd og usikker seinare i livet, men alt med måte. 

Då kurset var slutt skunda me oss å rydde og vaske hytta, før me tok peiling på Vestfold og husvisning. Huset var greit nok, men resten var ein stor skuffelse. Halv ni svinga me inn i oppkjørsla til svigermor, og gjensynsgleden var enorm hos både Ayla og Tove :-) Tove hadde gøymt godbitar rundt om i stova, så Ayla fekk gå litt på leit. Me tobeinte satte oss ved middagsbordet, og det tok ikkje to minutter før Ayla hadde lagt seg på golvet og roa seg :-) Det var særdeles lite vanskeleg å sjå at ho kjende seg att og syns det var godt å vera der.

Mandagen kom, og me drøyde ikkje særleg lenge før me kom oss avgårde. Etter ein kjapp stopp på Sørlandssenteret, stakk me innom ei venninne som har fått baby, og var heime her i stova då klokka var kvart på sju på kvelden. 
Alt i alt var eg fullstendig fornøydd med heile helga og køyringa og bilen min og ALT! :-)