Følgande stod å lese på Dogweb i går:
Først tok eg det ganske tungt, og må nok innrømme at eg tok denne nyheten ganske hardt, og la ut melding om dette på facebook. Umiddelbart ramla det inn meldingar og oppmuntringar om at dette ville han sannsynligvis ikkje merke noko til, og at det var mange hundar som var veldig aktive og som hadde alvorlegare grad enn Emil og dei fungerte fint utan halting eller problemer. Heldigvis rakk eg ikkje å begrave med i dystre framtidsutsikter før desse meldingane nådde inn der dei skulle. Og det er eg utruleg takknemlig for!!
I dag kom mailen frå NKK, og der står det at det er berre i venstre alboge at artrosen er. Det betyr jo at høgre er fri, det då :-)
Vidare står det at “Vanligvis vil en hund med svak grad av albueleddsartrose ikke få problemer med halthet. Hunden kan brukes til alle aktiviteter. Det er viktig at den får jevnlig mosjon og at den ikke blir for tykk.”
Der er nok ingen umiddelbar fare for at Emil skal “bli for tykk”, eller at han ikkje skal få jevnlig mosjon, han som omtrent ikkje er i stand til å gå roleg anna enn når han skal snike seg inn på kjøkkenet for å stjele kattemat frå bordet.
Sett bort frå det, er det sol og sommar ved Ydstetjønn i dag. Armen er framleis til tider vond, me skal så plen i dag, svigermor syr ny hundepute til Ayla og Emil, og eg dansar på altanen midt i sola og syng så høgt eg kan i lag med Dr. Hook som flommer ut or altandøra.
Dette fulgte med diagnosen:
ALBUELEDDSARTROSE
Artrose er betegnelse på kroniske forandringer som utvikles i og rundt et ledd som følge av skjev belastning. Forandringene består hovedsakelig i nedsliting av leddbrusk, fortykkelse av leddkapsel, beinpåleiringer (forkalkninger) i leddkapseltilheftingen rundt leddet og uregelmessig knokkelstruktur under leddbrusken.
Blant mange hurtigvoksende raser opptrer forskjellige former for vekstforstyrrelser som fører til artrose i albueleddet. Dette kan være brusk- løsning (osteochondrose), sprekkdannelser og løse biter, ufullstendig lukking av vekstplater og inkongruens.
Albueleddsdysplasi er en fellesbetegnelse som blir brukt på primær- lidelsene. De primære forandringene sitter i de fleste tilfellene inne i leddet og de er derfor vanskelige å synliggjøre på et vanlig røntgenbilde. Undersøkelser har vist at det er stor sammenheng mellom disse primærlidelsene og utvikling av artrose. Artrose kommer fram på røntgenbilder. Det er derfor artrosegraden bedømmes ved røntgen- undersøkelsen.
Det er vist innen flere raser at utvikling av artroser er arvelig disponert, og at avkom etter foreldre som er fri for albueleddsartrose halter sjeldnere, og får mindre utvikling av artrose enn avkom etter foreldredyr som har forandringer.
Artrosegraden bedømmes som svak grad, middels grad og sterk grad av albueleddsartrose. Svak grad gir sjelden halthet, middels grad og sterk grad artrose fører ofte til halthetsproblemer i perioder, men mange hunder lever et normalt liv med middels og sterk grad. Det er viktig med jevn mosjon slik at leddene holdes i bevegelse og muskulaturen bygges opp og vedlikeholdes. I
perioder med halthet bør hunden holdes i ro i kortere tid før gradvis opptrening startes. Det kan være aktuelt å gi smertestillende medikamenter i disse periodene. Kontakt din veterinær dersom du trenger hjelp.
Først tok eg det ganske tungt, og må nok innrømme at eg tok denne nyheten ganske hardt, og la ut melding om dette på facebook. Umiddelbart ramla det inn meldingar og oppmuntringar om at dette ville han sannsynligvis ikkje merke noko til, og at det var mange hundar som var veldig aktive og som hadde alvorlegare grad enn Emil og dei fungerte fint utan halting eller problemer. Heldigvis rakk eg ikkje å begrave med i dystre framtidsutsikter før desse meldingane nådde inn der dei skulle. Og det er eg utruleg takknemlig for!!
I dag kom mailen frå NKK, og der står det at det er berre i venstre alboge at artrosen er. Det betyr jo at høgre er fri, det då :-)
Vidare står det at “Vanligvis vil en hund med svak grad av albueleddsartrose ikke få problemer med halthet. Hunden kan brukes til alle aktiviteter. Det er viktig at den får jevnlig mosjon og at den ikke blir for tykk.”
Der er nok ingen umiddelbar fare for at Emil skal “bli for tykk”, eller at han ikkje skal få jevnlig mosjon, han som omtrent ikkje er i stand til å gå roleg anna enn når han skal snike seg inn på kjøkkenet for å stjele kattemat frå bordet.
Sett bort frå det, er det sol og sommar ved Ydstetjønn i dag. Armen er framleis til tider vond, me skal så plen i dag, svigermor syr ny hundepute til Ayla og Emil, og eg dansar på altanen midt i sola og syng så høgt eg kan i lag med Dr. Hook som flommer ut or altandøra.
Dette fulgte med diagnosen:
ALBUELEDDSARTROSE
Artrose er betegnelse på kroniske forandringer som utvikles i og rundt et ledd som følge av skjev belastning. Forandringene består hovedsakelig i nedsliting av leddbrusk, fortykkelse av leddkapsel, beinpåleiringer (forkalkninger) i leddkapseltilheftingen rundt leddet og uregelmessig knokkelstruktur under leddbrusken.
Blant mange hurtigvoksende raser opptrer forskjellige former for vekstforstyrrelser som fører til artrose i albueleddet. Dette kan være brusk- løsning (osteochondrose), sprekkdannelser og løse biter, ufullstendig lukking av vekstplater og inkongruens.
Albueleddsdysplasi er en fellesbetegnelse som blir brukt på primær- lidelsene. De primære forandringene sitter i de fleste tilfellene inne i leddet og de er derfor vanskelige å synliggjøre på et vanlig røntgenbilde. Undersøkelser har vist at det er stor sammenheng mellom disse primærlidelsene og utvikling av artrose. Artrose kommer fram på røntgenbilder. Det er derfor artrosegraden bedømmes ved røntgen- undersøkelsen.
Det er vist innen flere raser at utvikling av artroser er arvelig disponert, og at avkom etter foreldre som er fri for albueleddsartrose halter sjeldnere, og får mindre utvikling av artrose enn avkom etter foreldredyr som har forandringer.
Artrosegraden bedømmes som svak grad, middels grad og sterk grad av albueleddsartrose. Svak grad gir sjelden halthet, middels grad og sterk grad artrose fører ofte til halthetsproblemer i perioder, men mange hunder lever et normalt liv med middels og sterk grad. Det er viktig med jevn mosjon slik at leddene holdes i bevegelse og muskulaturen bygges opp og vedlikeholdes. I
perioder med halthet bør hunden holdes i ro i kortere tid før gradvis opptrening startes. Det kan være aktuelt å gi smertestillende medikamenter i disse periodene. Kontakt din veterinær dersom du trenger hjelp.
Tipper at svak grad som regel går ganske ubemerka hen. Så sorger på forskudd er bortkasta energi:)
SvarSlettOff, så utrolig kjipt at det skulle være ett skår i gleden, men eg syns at du har en bra holdning her i dette innlegget! Emil har jo de aller beste forutsetningene for å holde dette i sjakk, han får springe masse i den herlige hagen dokkers og sjøl om han e glad i mat, virke det som han har god kontroll på vekten sin ;)
SvarSlettGunn,
SvarSlettSorger på forskudd er bare fornuftig førebuing på kommande kriser. Enkelt og greit ;-)
Carita,
Det ser ut til at det ikkje er nok til å holde i sjakk, eingong, så lite er dette å bry seg med. Svigermor sa det så greit i går: "Dette er det jo bare å glemme" :-)
Svigermoren din har skjønt det! :)
SvarSlett