fredag, juli 17, 2009

Kvil i fred, kjære Joey.

Joey.
18 desember 1995 - 17. juli 2009




Elskede Joey!
I dag er hjarta mitt tungt og trist
Ei varm og flott sjel har gått bort
Alle som kjente deg, skjønte så visst
at tida di nærma seg fort.

Godt over tretten år gjekk me i lag
på vegar me knapt kunne sjå.
Du stolte på meg, og bar aldri nag,
og var alltid snill med dei små.

År og månader blei veker og døgn.
Eg skulle så gjerne hatt meir!
At tida står stille er berre løgn,
dagane kunne gjerne vore fleir.

I dag svingte vegen din bort frå meg.
Til Regnbogebrua gjekk du.
Der skal me treffas igjen, du og eg.
Og gleda blir stor, kan du tru.

Gjennom vanskar og leik, latter og gråt
var du den som trøysta så raust
Når tårene mine gjor’ pelsen din våt,
kikka du opp så makteslaust.

Det er ikkje mykje du ikkje har sett.
Du har vore med over alt!
Du var alltid nøgd, ja, glad, rett og slett
så lenge du slapp ligge kaldt.

Tilgi meg, Joey, eg ville deg godt.
Eg tenkte på deg til det siste.
Kvila kom til din gamle skrott.
Og det er ikkje få som nå er triste.

Kvil i fred, kjære kjære Joey. Me treffes igjen!













4 kommentarer:

  1. ååå nå blei eg triste... tenke på deg kari anne!

    SvarSlett
  2. "År og månader blei veker og døgn.."

    Setter ting i perspektiv, Kari Anne..

    Klem på deg! :o) *smiler gjennom tårer*

    SvarSlett
  3. Du er så flink til å fortelle, både med ord og med bilder. Minneordene og bildene over Joey er virkelig gripende!
    Håper det går bra med deg. Kjempestor klem fra meg.

    SvarSlett
  4. Så vakkert skrevet Kari Anne!

    Stor medfølende klem fra Ghita.

    SvarSlett