mandag, juni 14, 2010

Å ha kvalp på godt og vondt.

Det å ha kvalp er som ein dans på roser. Verkeleg!
Spesielt når ein veit at roser ofte har torner, og at ein då risikerer å stikke seg dann og vann. Eg og Emil danser kvar dag, og stikker oss, begge to. Ikkje alltid like ofte, men nokre dagar er føtene våre ganske såre og vonde, og humøret vårt (les: mitt) er ikkje alltid heilt på topp.

Ei klok kvinne gjorde meg oppmerksom på at det å flytte er ei krise på lik linje med skilsmisse og sjukdom. Sjølv om det er frivillig flytting. Eg har ikkje tenkt på det slik, men då eg gjorde det, datt alt på plass for meg.

Etter at eg hadde siste kveld på kvalpekurset, har det nesten ikkje blitt trening med Emil og meg. Og eg leser rundt i bloggane til dei som har kvalpar på same alder som Emil at kvalpane trener på innkomstar, apportering, budføring, fri ved foten og så vidare. Og då kjenner eg at eg får heilt hetta. Eller prestasjonsangst. Eller panikk.

For me trener ikkje på særlig mykje, og eg ser at han blir eldre for kvar dag som går. Det slår meg at eg mister verdifull kvalpetid, og eg tenker seriøst på at me snart skal begynne. Kvar dag. Kvar einaste dag tenker eg at i morgon skal eg trene bakpartskontroll eller fri ved foten eller sitt eller dekk eller noko anna nyttig. Og så blir det ikkje. Dagen etter forsvinner timane i jobb, utpakking, oppvask (me har ikkje fått installert oppvaskmaskina endå), nettsurfing, tv,  og planlegging av all treninga eg skal starte med dagen etter.

Eg har tenkt om Emil at han er så vanskeleg å trene. At han er så ulik dei andre hundane eg har trent. At han jo aldri ser ut til å skjøne noko av det eg forsøker å lære han. At eg er ein mykje dårlegare hundetrenar enn eg trur. At eg har valgt feil rase. At eg ikkje burde hatt hund. 

Når eg så endelig forsøker å lære han noko, er han ein draum å trene med,  kvifor trener eg ikkje med han kvar dag?

Så, ein fin dag som det har vore i dag, tar eg han med innover grusvegen med Fiskelausvatn som mål. Me rusler innover, han går laus, og eg har Ipoden på øyra og kameraet i handa. Det kan jo hende eg ser noko fint, tenker eg. For eksempel han her:
CIMG4972


CIMG4973Øyrene hans ser nesten brune ut når han er våt.



CIMG4975Svart på føtene, og lykkelig etter å ha funne eit gjørmehol.



CIMG4981 


 
CIMG4976Lykken er å finne ein gamal støvlett 


Brått, mens eg gjekk der langs vegen og hadde nydeleg musikk på øyra, kom han inn ved sida av meg og gjekk PERFEKT fri ved fot! Lenge! Og det var heilt bevisst. Så forsøkte eg å stanse for å sjå kva han gjorde, og då sette han seg. Med ein gong. Fleire gonger. Noko må me ha trent, sidan han kan gjera slikt. Ting glir altså inn sjølv om eg ikkje veldig bevisst går inn for det.


Då tenker eg på alt det han faktisk kan, og som tross alt er viktig for OSS:
* Gå inn i buret i bilen og bli der til eg ber han komme ut igjen
* Gå i laust band med sele
* Sitja og vente på at eg seier Værsågod før han hiver seg over maten
* Komme når eg plystrer. Umiddelbart og kvar gong.
* Gå laus på tur utan å stikke av
* Komme til meg med det han finn når han går spor
* Vera med på besøk og slappe av der.
* Køyre langt i bil utan å klage
* Avreagere kjapt om han reagerer på noko
* Han er heilt husrein, og har vore det sidan han var fire mnd.
* Når me trener, er han konsentrert.
* Han er VELDIG enkel å belønne med både mat, leik og intens kløing i pelsen

Eg har fundert veldig dei siste dagane, og forsøkt å finne nokon som har skrive i bloggen sin at det fins torner i rosedansen, men har ikkje funne det. Kan hende det berre er eg som har det slik, for eg kan levande minnast at eg hadde det slik med Ayla også. Ho var mange hakk verre enn Emil nokon gong kan bli, og takk og pris for det! For ho var ille!
Difor skriv eg dette innlegget, i tilfelle nokon andre sit der ute og dansar på både roseblad og torner i kvalpetida og trur at dei er dei einaste som har det slik i blant.

Me har, som eg har nevnt tidlegare i eit innlegg, meldt oss på grunnkurs hjå Amokk i haust, og så har eg veldig lyst til å gå på soppsøkarkurs hjå Anne Lill Kvam på Troll Hundeskole. Kanskje me kan finne litt kantarell i skogane her?
Vidare blir det freestylekurs ein eller annan gong dei nærmaste månadane, og så har eg jyyyyysla lyst til å finne meg eit jaktkurs via Retrieverklubben.

16 kommentarer:

  1. Ja, svømme kan han også! Fine gutten :D

    SvarSlett
  2. Der kan du se - lage liste over det du faktisk har fått til - så ser du at det MYE du kan. Du sa jo til meg at det var viktig å fokusere på det en kan - ikke bare hvor langt en har igjen - vi 2-beinte trenger også belønning for delmål - ikke bare våre kjære 4-bente venner. Og ja, de vokser seg til, men de blir aldri for gamle til å lære! Høres herlig ut å bare ta på sko og ipod i ørene og rusle av gårde på skogstur!

    SvarSlett
  3. ...og kommentar til at de andre valpeeierne har tornefri rosedans - nei da, men totalt sett er det flere roser enn torner! Har og ofte tenkt sånn - men tror det er lettere å skryte av "gullet" enn å innrømme at man kanskje føler at man kommer til kort til stunder.

    SvarSlett
  4. Kari-Anne:
    Jepp, stemmer... Svømme kan han også :-)

    Gerd Marit:
    Hundehald er stort sett bare kjekt, men det er ganske viktig å formidle at det ikkje alltid er det døgnet rundt. Sjølv om det er veldig veldig viktig å fokusere på det ein KAN, er det viktig å erkjenne at ein kan forbetra seg på visse områder. :-)

    Det kan kjennas ganske fortvilande å lese om kor mykje alle andre får til når ein føler at ein sjølv ikkje får til eit døyt. Men dette er dyrebar lærdom eg kjem til å ta med meg vidare i mi rolle som instruktør. :-)

    SvarSlett
  5. Helt klart viktig å formidle at det ikke bare er kos og en dans på roser. Og ulike hundeeiere legger lista på ulikt nivå - det har vi jo diskutert litt før, så ja veldig greit å ha egen erfaring og tanker rundt det for å bli en enda bedre instruktør :-)Jeg sa jo det til deg på turen vår at på valpekurset, da var ihvertfall jeg litt ufokusert, min første valp og det så helt uoverkommelig ut - så kanskje et bør være et tema på et valpekurs? Ja, sett fokus på hovedområder du ønsker hunden din skal kunne, men ikke fortvil om det ikke skjer i løpet av de 8 ukene kurset går over - raser er jo ulike i innlæringsfasen, og modenhet, og eierne bør først bli kjent med hunden SIN - ikke bare rasen før det kommer skikkelig på glid. Kan være at det ble formidlet, men NÅ skjønner jeg det. (nesten som foreldre vs barn - nå i voksen alder skjønte jeg hva de maste sånn for! :-))

    SvarSlett
  6. Godt tips, det der :-) Og eg veit at eg sa at kvalpane ikkje kjem til å vera utlærte etter endt kurs, men at de vil lære verktøya for å trena vidare på eigahand ;-)

    Det er ein balansegong, dette med kva ein skal ta med på kvalpekurs av formaningar og gode råd. Eg kunne hatt tre teorikveldar og berre dekka ein brøkdel av det eg meiner er viktig :-)

    SvarSlett
  7. Det du skriver om her snakket Nina og jeg mye om når Zelante var liten. Når en leser blogger, og snakker med instruktører - så er det så lett å få inntrykk av at JEG trener så utrolig mye enn alle andre, og at det bare er vi som støter på problemer. Jeg tror ikke virkeligheten er slik ,men at det kommer an på hvor en legger lista (som tidligere nevnt) og på hva som er viktig for deg. Jeg tror at etter Ayla og Dina, så er det så mange andre ting som er viktigere enn nettopp det å gå fot, ha perfekt innsitt osv - og det er lett å glemme at det er trening også. Hver gang du kalte inn Emil - fikk han belønning. Når han la seg borte fra bordet mens vi spiste - fikk han skryt. Hele tida mens jeg besøkte dere så fikk Emil (og Ayla) skryt og belønning for ønsket oppførsel - og husk det er trening det også! Og nå i ettertid, så kan jeg si at jeg vet at mange av de jeg sammenlignet meg med når Zelante var liten, har lydige hunder mht - hva skal jeg si... Lydighetsøvleser, om du forstår hva jeg mener. Men, Zelante er mange ganger mer velfungerende når det gjelder "alt det andre", kunne ta henne med hvorsom helst. Kunne låne henne bort til hvemsomhelst osv... Og det er trening det også, det er så lett å glemme. Det er ikke slik at for å trene en valp, så stiller en seg opp og tenker - "nå trener jeg". En valp blir trent mye mer, men jeg tror at mye av det du gjør med Emil sitte så i sjelen din, at du ikke tenker på det som trening. Denne kommentaren ble altfor lang... Skulle kanskje sendt mail i stedet.
    Zelante og jeg vil veldig gjerne være med på freestyle kurs, om det blir et helgekurs og du og Emil kan vente til etter oktober! Puhhh - enda har jeg mer på hjertet om trening....

    SvarSlett
  8. Det skulle stått jeg trener så uendelig mye mindre.....

    SvarSlett
  9. Britt: Kjekt med lange kommentarer :) så lærer vi alle litt mer - men det er jo som du sier - trening er så mye mer enn å stille seg opp på et treningsfelt x antall ganger i uka.

    Kari-Anne; er og sikker på at du sa på kurset at vi ikke var utlærte - men når alt er nytt var det litt vanskelig å se hvordan dette her skulle gå videre - og ikke minst hvordan det skulle ende. Men med gode verktøy i bunn er det jo bare å ta tida til hjelp - så får hunden heller være 2,5 år i stedet for 2 år før alt sitter som du vil :-)

    SvarSlett
  10. Britt,
    Jo, du har rett i det. Og det ER lett å gløyme. Sjølvsagt er første målet mitt å få ein hund eg kan ha med overalt, men rett bak kjem eventuell konkurrering med han. I eit eller anna, me får sjå kva han duger til først. Han er ein racer på spor, og springer VELDIG fort. Vilter og ung, men konsentrert når me trener. Kanskje blir det bruks, kanskje blir det jakt, kanskje blir det lydighet, det vil tida vise.

    Og joda, det er mykje som er trening som ein ikkje tenker på, og TAKK for at du minner meg på det :-)

    SvarSlett
  11. Eg smile fra øre til øre når eg lese dette, ser ut til at du har funne ut av akkurat det du har prøvd å si til meg og de andre på kurs hele tiden ;) Dine egne ord nådde tilbake til deg sjøl og!

    Så kjekt at du har snudd på ting og ser kor mye du egentlig har fått gjort i løpet av tiden du har hatt han ( i tillegg til å være instruktør, gå på eget valpekurs, pakke ned fra en leilighet du har bodd i lenge, flytte alle tingene dine laaangt vekk, i tillegg til å pakke ut i nytt hus, samt rydde i stand en overvokst hage).

    Eg syns du e flink eg og eg e sikker på at Emil e heilt enig :)

    SvarSlett
  12. Du vet det, Carita, at det eg seier er ikkje alltid det eg gjer ;-)

    Det er møkje enklare å formane andre og gi andre gode råd enn å huske på dei sjølv heilt på eigahand, vettu ;-)

    For sjølv om ein er instruktør, treng ein å få høyre ting og tang når ein står midt oppe i elendigheten ;-)

    SvarSlett
  13. hehe, søte skjønne badeguten. <3

    Btw, Eireen like også veldig godt vatn. =) Sånn som Happy gjorde.. =)Så eg håpe det blir ei badenymfa uten like.. =)

    SvarSlett
  14. Ja, han har vore glad i vatn heile tiå, men eg såg føre meg at det skulle bli litt vanskeligare å få han til å svømme enn det faktisk var. :-)

    Og som han snur i vatnet etter å ha tatt liljebladet i munnen! Skulle trudd han aldri hadde gjort aent, jo! :-)

    SvarSlett
  15. Koselig og lærerik påminnelse dette Kari Anne. Takk! :D

    SvarSlett
  16. Hahahaha..... Been there!! ;)
    Når jeg fikk Maximus leste jeg over alt på andre blogger hvor langt andre var kommet med sine valper.. og fikk litt panikk. MEEeeen... til tross for at ca 5-6 mnd gikk med i sykdom og "ta det med ro" uten særlig trening har han nå startet kl2 m opprykk i en alder av 2 år. Syntes ikke det er værst jeg.
    Så med denne valpen tar jeg det helt med ro og skal nyte valpetiden!! :)
    Trener ikke mer enn noen få økter, 2-3 dager i uken... Hastverk ER lastverk!

    ta det HELT i deres eget tempo.. det vil UANSETT bli bra! :)

    SvarSlett