Dagen i dag har vært av det ikkje så positive slaget. Eg lurte faktisk på om eg skulle holde meg heime fra trening i kveld. Eg diskuterte att og fram med med sjølv, og fant ut at eg var klok nok til å IKKJE trene med Ayla dersom ikkje humøret endra seg, og dermed drog eg avgårde.
Eg måtte ha litt hjelp fra Vetle til å finne skulen, men eg var den første som hadde funne den, så eg gjekk ikkje glipp av noko. Hilde og Bente kom samtidig, og før me hadde kome skikkelig i gong kom Veslemøy også.
Ny treningsplass, på grasbane, denne gongen. Eg var ikkje sikker på korleis kontakten skulle gå på gras, men eventuelle bekymringar blei blåst bort med vinden så snart eg tok Ayla ut av bilen. Gullet og drømmehunden var tilbake igjen! Juhu! Fullstendig med, knallkontakt og drømmehundfakter!
Me trente på lineføring, og trente etter Veslemøy sine råd på lørdagen; dersom Ayla kikker vekk eller hoster (pga godbiten) skal eg gå tilbake til like før der ho slapp kontakten, og begynne på nytt. Dette ser ut til å fungere utrulig godt, og i dag gjekk eg elleve skritt med kanonkontakt. På lørdag var gjennomsnittet fem skritt.
Eg veksla på å belønne med ball og godbitar, og når ho får ballen veksler eg på å springe etter henne nokre meter - og på at ho kjem rett til meg og så drakamper me litt. Ved servering av godbitar fungerer det veldig godt å veksle mellom å gi dei direkte til henne, og hive dei så ho må ta i mot i lufta eller kaste dei på bakken så ho må snuse dei opp.
Hilde og Buffy skal på utstilling til helga, så me var med og trente litt utstilling også. Denne gongen var eg ikkje fullt så nervøs, og tok meg faktisk i å kose meg og ønske at det var på skikkelig. :-)
Mens dei andre var "i ringen" fekk eg trent på dekk og bli, og denne gongen med haka i bakken. Eg må begynne å strekke den nå, og holde på kriteriene frå gong til gong... som med alt anna også.
Ellers trente me også på bakpartskontroll, og det låg laaaangt inne. Eg har jo ikkje trent på det på over eit halvt år!
Til slutt sette eg meg ned ved bilen til Hilde, for der var Buffy ute, og Bente og Hilde stod og prata. Ayla la seg rett ned med haka i bakken og låg i ro då Veslemøy og Buddy kom.
JA! Og så trur eg at eg muligens har kommando på å ikkje bry seg om andre hundar... Birk (10-11 mnd gamal Gordon Setter) var litt unghund på ustillingstreninga og herja litt rundt med litt bjeffing og sånt. Då skulle Ayla meine litt om jyplingen, og så glapp det ut av meg: "La vær" Og ho holdt opp umiddelbart og snudde seg rundt mot meg igjen så eg fekk klikka for stillhet og kontakt! "La vær" er det eg seier når ho rett og slett skal la vera å f.eks ete den hesteskiten og heller kome til meg for å få godbit.
Kanskje eg set for høge krav, og at eg rett og slett må tillate tilbakefall. Sjølv såpass ille som det på lørdag. I dag var nemlig drømmehunden absolutt tilbake, sjølv om eg hadde ein dårlig dag i utgangspunktet.
Mens me trente utgangstilling med kontakt, kom det to unge gutar springande mot oss og like forbi oss. Eg klikka som eit uvær, og Ayla sat i ro som om ho fekk betalt for det (det gjorde ho jo ;-)
En god kveld, med andre ord. :-)
Det e godt å oppleva "drømmehundfaktoren" når du trenger det som mest.. =)
SvarSlettJa, det var utrulig deilig, altså! :-)
SvarSlett