tirsdag, september 25, 2007

Tur uten lyd.

Det var så fint vær i dag, at eg MÅTTE ut og gå med Ayla. Ho har blitt litt betre i magen etter kenneloppholdet, og ho hadde godt av tur, fant eg ut.

Eg hadde ikkje kattemat, så eg tok sånn lette store leverbitar som Bente hadde den mandagen i lomma på ryggen, og leverbitar og frolic i sidelommene.

Etter knappe kilometeren kom det to stykker gåande. Eg stoppa ikkje opp denne gongen, men ga henne godbitar med jevne mellomrom frå ho såg dei. Då dei var ca 8-10 meter fra oss, gjekk eg over til leverbitane, og då hadde eg full oppmerksomhet til folka hadde passert. Yes!!

Så, ein liten kilometer seinare, kom ein mann gåande langs vegen. Ein gammal mann. Eg gjentok prossessen med å begynne med frolic og så gå over til snaddergodbitane. Funka glimrande! Så kom det to bilar frå kvar sin kant, og stoppa ca fem meter frå oss og sjåførane prata med kvarandre. Dette ville Ayla ha bjeffa på tidlegare, men i dag sat ho ved sida av meg og fekk deilige godbitar. Då bilane køyrde vidare, skulle me også til å gå vidare, men Ayla ville ikkje. Ho kikka bortover vegen, og så kikka ho på meg igjen. Eg kikka bort, og der, ca ti meter vekke frå oss kom ei dame gåande ut frå ein innkjørsel! Teite meg ga henne frolic først, men så tok eg meg i det og pøste på med snadderet. Flinke hunden, altså!!

Endå litt seinare kom ein mann gåande på ein smal sti. Eg følte meg ikkje klar for passering så nære, så me gjekk litt vekk frå stien. Ho sat fint mens han passerte også.

Dei siste me passerte i dag, kom i par. Eg hadde på meg musikk på øyrene, og såg at dama såg bort på meg mens munnen hennar bevegte seg. Eg tok ut øyrepluggen og spurte om ho snakka til meg. Eg skjønar ikkje heilt kvifor eg gjorde det, for Ayla pleier jo å begynne å bjeffe då! Kor dum går det an å vær, liksom? Dama svarte at ho lurte på kor det var tørrast å gå, og eg sa at det var på nedsida (der eg stod med Ayla). Teite teite teite meg. Dama kom nærmare og nærmare, og eg såg at ho kom til å passere knappe meteren frå oss. Snadderbitane kom lynkjapt, og akkurat då dama skulle passere, heiv eg ein neve av dei bak meg, og fortsatte å drysse ein og annan biten til dama var vekke.

Ikkje ein lyd her heller!!! OMG!!!!

Då me kom til Tunet, var Elna og Rolf der, og Ayla helste knapt på dei. Ho var klistra til sida mi, og eg tok meg faktisk i å ønske at ho skulle vera mindre fokusert på meg, og vise meir vilje til å bli klappa og kost og herja med av Elna!! Herregud, eg skal då vera meir enn fornøyd med den kontakten eg har med henne!! Om ho godtar og aksepterer at folk tar på henne i helsesituasjonar, og at ho helst vil halde seg nær meg, så kan eg jo ikkje ønske meir! Det er jo det eg jobber mot!

8 kommentarer:

  1. Oi!!! Så knaillbra!!! Detta e jo bærre dritskjønt å læse! :)

    SvarSlett
  2. Eg veit det, det er heilt fantastisk! :-)

    SvarSlett
  3. wow!!
    Igjen wow...
    Så kanonbra!!!
    Eg e heilt imponerte nå altså.. Vise bare at trening gjer nytten.. Du e såååååå flinke! Og Ayla og altså..

    SvarSlett
  4. Har ikke fått lest om seminaret ennå, men sitter her og nesten-griner av å lese om hvordan helgen og påfølgende tur har vært for og med Joey og Ayla! Ok, griner på ordentlig, da! :-D Det går bra for flinke jenter - og hunder! :) Dæven, altså... Jippi!!!! :-))))

    Ikke glem det vi har snakket om før (tror jeg?): at når det går aldeles strålende kommer som regel et lite tilbakefall, og så går det enda bedre etterpå!

    Kan du nå snart være enig med meg i at Ayla er BARE skjønn? ;)
    klemmer og gratulasjoner fra superglade EB&Kira, som trenger kryssede fingre på lørdag fra ca 11 og utover! ;)

    SvarSlett
  5. Til Olaug.
    Takk takk! Det føltes rimelig deilig, ja! Og eg begynner å føle meg sikker på at det er Ayla som blir bedre, og at det ikkje bare er eg som har blitt bedre på å vær føre var...



    Til EB.
    TUSEN TAKK!! Eg grein nesten når eg skreiv innlegget, skal eg sei deg! :-)
    Og ja, eg venter på tilbakefallet, men håper at det ikkje kommer. Eg gjekk og tenkte i går, at kor mange gode turar trenger EG før skuldrene senker seg, og augene i nakken forsvinner?

    Skal krysse alt me har av potar og fingrar og bein på lørdag fra elleve og utover. :-) Lykke til!

    SvarSlett
  6. Hei!

    Først må jeg si det GLEDER meg stort å lese om framgangen med Ayla. Fortsett slik! :-D

    Så må jeg få gi deg skikkelig skryt for det fabelaktige resymmeet fra seminaret! Nå er ikke jeg så flink til å skrive notater selv, så blir helt imponert her jeg sitter og leser slikt et ryddig og fint sammendrag:-)(gleder meg til del 2)
    Selv hadde jeg mer enn nok med å prøve å få med meg hva som ble sagt om jeg ikke skulle skrive notater i tillegg -sånn for å rettferdiggjøre min latskap littegrann, liksom ;-)

    Vet du, jeg har virkelig ikke noen bilder av meg selv uten solbriller (flyr rundt med solbriller nesten hele tiden jeg). I likhet med deg kjente jeg igjen mange "nett-kjendiser", men fant ingen som lignet deg på de bildene jeg har sett her iallefall...Men det var jo så masse folk der!
    Men det har jo skjedd før at jeg ikke har kjent igjen folk tross bilder på nettet. En gang var det fordi vedkommende var avbildet uten briller, mens IRL hadde hun briller..Så da ble det HUNDEN jeg tok henne på til slutt, hehe ;-)

    Så morro at du fikk gitt Kathy en tilbakemelding på Ayla da:-)Modig jente du!

    SvarSlett
  7. Nei, jeg har ikke mottatt noen mail fra deg. Du kan prøve denne adressen i stedet: k.a.undl@online.no

    SvarSlett
  8. Til Kari-Anne.

    Jeg trodde jeg så deg to ganger, for personen jeg så på - kikket veldig tilbake. De jeg så på, satt ikke der bildet i bloggen din var tatt, så hvis det var der du satt, var det ikke deg jeg trodde jeg så likevel. (skjønte du noe av dette her? Vet ikke helt om jeg gjorde det selv.. :-)

    Som du kanskje allerede har sett, er del 2 nå lagt ut, men jeg har flere notater som jeg ikke har tenkt å publisere.

    Fremgangen til Ayla er absolutt kjærkommen, og jeg håper det er starten på en ny tilværelse for oss :-)

    SvarSlett