Jule- og nyttårshelga er over, og det er både Ayla og eg takknemlige for. Eg har mine grunnar, og Ayla er glad for å sleppe alle smella. Det var rett og slett vondt å sjå henne på nyttårsaften, der ho stod midt på golvet, vill i augene, halen klistra til magen, og heilt hinsides av frykt. Det var ikkje så ille som dette i fjor, så til sommaren skal eg kjøpe ein sånn cd med fyrverkerilydar i håp om å gjer neste nyttårsaften enklare og kjekkare for henne.
Ellers har det blitt særdeles lite trening. Null overskudd, null motivasjon, og sliten kropp og sjel er nok årsaken til det. Ayla er nok veldig klar for trening igjen, men det har blitt mest turar og bittesmå økter i forbindelse med lufting. Stå under marsj har begynt å ta form nå, bl. a.
På turane våre har det vore null bjeffing når me har treft folk, og det er eg veldig glad for!
Eg har også fått tilsendt informasjon om Hundeeierskolen som begynner om tre veker. Det ser ut til at det er 21 påmeldte, noko eg syns var veldig mange. Men det blir sikkert bra. Håper eg.
For å gå vidare frå Hundeeierskolen til instruktørutdanning må eg gjennom praktisk og teoretisk opptaksprøve. Den praktiske delen går ut på at hunden kan øvelsane til Klasse 1 i lydighet, så då MÅ eg fortsetje å jobbe med det. Eg føler eg står heilt fast, og at Ayla skulle hatt ein eigar som kan meir enn meg. Eg føler liksom ikkje eg kan nok til å ha den framgongen me burde hatt, for det er verkeleg ikkje Ayla det står på.
Dette blir depressivt og kjedelig lesestoff, men viktig for meg å få med i bloggen. Det å ha hund er ein berg- og dalbane. I alle fall for meg. Og akkurat nå er det dal.
Joey er forøvrig i kjempeform, heldigvis.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettOi, skal du begynne på Hundeeierskolen? Så spennende :-D
SvarSlettDet må jo være midt i blinken å ha opptakskravene til instruktørutdannelsen som motivasjon for treninga.
Men, du....jeg syns du har litt lave tanker om deg selv som hundeeier :-(
Rett opp ryggen, Gut! Du har da ingen verdens ting å skjems over. I såfall burde du lese over det du har skrevet i bloggen tidligere, alt hva dere har fått til - av ting som VIRKELIG er viktig.
Hehe, hvis noen skarve LP-øvelser er blitt din største bekymring, ja DA har dere kommet et langt stykke på vei ;o)
Men jo, jeg ser at trening av problemadferd tar veldig mye energi, og at det tar tid å bygge seg opp igjen. Det er lite rom for å eksperimentere og "ha det morro" når man jobber med issues, og konsekvensene av å feile er store. Man blir lett fryktelig selvkritisk...
Derfor kan lydighetstrening være en nyttig adspredelse, hvor du kan eksperimentere, prøve og feile i mye større grad. Tillat deg å ha det litt morro nå, Kari Anne!
Godt Nyttår, forresten :o)
Jeg må si meg enig med Kari-Anne som har kommentert før meg: Du må lese gjennom hva du har oppnådd til nå!
SvarSlettOg en ting til er at du kan mer enn du tror! Man må prøve seg litt, eksprimentere og som hun sier er det kjempeviktig å ha det gøy! Det skal ikke være seriøst og stivt å trene hund uansett hva man trener på. Tenk at lydighetsøvelsene er en kul felles lek for deg og Ayla, og kos dere masse mens dere jobber! Jeg vet at resultatene kommer til å komme for dere to! Stå på!!!
jeg tror egentlig det bare er småting som må gjøres for at dere er klare, for det meste av grunntreningen har du jo allerede gjort. Jeg tror du trenger en ting: motivasjon og å se at du ikke ligger så dårlig an som du tror. Oog, jeg har føgende tilbud:
SvarSlett1. Sovesofa, middag og trening i flotte omgivelser
eller
2. bli med på trenerutd del to i oslo. interessert?
Kan bare signere det som Kari-Anne og de andre har skrevet, hellemin, Kari Anne - du er jo den vi andre på treningen hele tiden beundrer fordi du er så FLINK og bevisst trener! :-o
SvarSlettAnyhow - jeg har Svea Fireworks' dvd - med både "lyd- og lysshow". Den skal du og godjenten få låne, vettu - eller få, kanskje? Ser ut til at Kira ikke behøver den, heldigvis.
klemmer.:-D