Oppmuntra av lørdagens suksess bestemte eg meg for å dra opp til sentrum igjen i dag.
I dag hølja det ned, og det var jæ... veldig kaldt pga vind. Parkerte ved gamle biblioteket og gjekk på utsida av sentrum. Til tross for været var det ein og annan fotgjengar som var ute i gatene, men Ayla oppførte seg som ein drømmehund. Ved eit tilfelle gjekk ho langt ute i bandet (les: utenfor min kontroll, for bandet er jo to meter langt), då det kom ein mann ut frå ein butikk. Ho var bare sånn halvveis opptatt med å snuse, og eg var overhodet ikkje forberedt på situasjonen. Pulsen raste, og instinktene mine sa at eg skulle hanke henne inn, men eg lot henne bare gå. På svært svært kort tid skjønte eg at ting holdt på å gå galt. Veldig galt. Eg var så hinsides min egen panikkfrykt at eg ikkje kan fortelje i ettertid kva signaler Ayla sendte ut som kan fortelje meg nå kva stemning ho var i. I laaaaangsom film såg eg at Ayla fjerna snuten fra bakken og kikka opp mot mannen. Dette var ein klassisk "Ayla-ser-ein-person-ein-skummel-person-og-bjeffer-styggingen-vekk" situasjon. Eg kunne formelig høyre korleis lyden av bjeffinga hennar kom til å synge mellom husveggene i Randaberg sentrum.
Før eg fekk tenkt ferdig, var mannen forbi, og Ayla hadde forlengst plassert snuten på bakken igjen. Eg var så letta og stolt at eg nesten begynte å grine midt i sentrum der! :-)
Ti minutter seinare stilte me oss utføre bakveien til Mega og trente FVF med band. Folk kom og gjekk forbi oss, men ho var superkonsentrert heile tida. Eg veksla mellom leverpostei, snadderbitar og pølser.
I løpet av økta fekk eg henne til å leke midt på torget. Det er eg veldig fornøyd med.
Eg har observert at når eg trener på desse greiene våre, så er ho roligare om eg IKKJE bruker klikkeren. Med ein gong eg begynner å blande inn klikkeren, blir ho hardare i munnen, raskare i ALLE bevegelsar, og girer seg generelt meir opp. Og det VIL eg jo ha når eg trener andre ting, men ikkje akkurat i desse settingane.
Ein annan observasjon... eller tanke eg har gjort meg, er at eg trur me har kome så langt nå at me kan gå vidare fra å bare belønne for all annan adferd en bjeffing (i umiddelbar nærhet av andre folk) til å få fram litt lydighetsting. Eg trur ikkje me har vore heilt der tidlegare, men nå er me det.
Eg kjenner at det ga meg ny giv å få så mange fine kommentarer på Diverse oppdateringar. Og eg ser verkelig fram til Hundeeierskolen som begynner om bare 11,5 dagar.
Ja, og så er eg snart ferdig med gaven til Siv... ;-) Høhøhøhø
Gulp!....nå hadde jeg hjertet i halsen en stakket stund mens jeg leste om den sakte filmopplevelsen din... Gudskjelov (!!!) beskrev du bare noe som foregikk i hodet ditt:-D
SvarSlettNyyydelig, Kari Anne. NYDELIG!!!
Åh, nå kjenner jeg at jeg blir så inspirert av bloggeriet ditt! Har forresten fulgt med på sidelinja i denne diskusjonen på klikkerforum.se de siste dagene: http://www.klickerforum.se/viewtopic.php?f=23&t=287&st=0&sk=t&sd=a
De diskuterer Cujo meets Pavlov. Og jeg kjenner at jeg virkelig burde fått gjort noe seriøst med dette hundeproblemet vårt - som jeg bare utsetter og utsetter...
Trenger noen ideer på hvilke steder jeg burde oppsøke for å få gitt Heidi en kick-start på motbetinginga. Har vurdert et par-tre steder hvor jeg vet hundefolk bruker å tasse forbi på vei ut på tur. Dette er steder hvor jeg har mulighet til å få stilt meg opp på god nok avstand. Men det er jo så surt og kaldt å bli stående og vente, ratt både 20-30 minutter... kanskje opptil en time eller mer mellom hver hundepassering. Brrr... hehe
Hvis jeg nå starter seriøst på et motbetinginsprogram, trur du at jeg (for en periode) burde styre helt utenom trening med andre hunder som vi bruker å trene med?
Kanskje, istedet for å trene øvelser heller benytte anledningen til å kjøre ren klassisk motbetinging kanskje?
Faktum er at jeg ikke gidder å begynne på et møysommelig treningsprogram uten å vite med sikkerhet om jeg får til nok antall treningstilfeller, eller på annen måte får fulgt opp programmet optimalt... Så grundig planlegging en god bit frem i tid er en forutsetning for at jeg i det hele tatt skal prøve meg på Cujo-metoden. Noen innspill??
Men uansett, dette var dagens glad-nyhet Kari Anne! Virkelig :-D
Fantastisk, fantastisk, fantastisk!!! :-D Fy flate, Kari Anne, dere er flinke jenter dere to!
SvarSlett(Kira var forresten garantert den mest stressede og bråkete hunden i Letohallen på lørdag - og fikk "excellent temperament"...yeah, right... Heldigvis var hun som en annen hund på søndag, selv om resultatet ikke ble bra! ;)
Hehe.. det var det som var litt meningen, da :-) At eventuelle lesere nesten skulle føle det slik jeg følte det i går… Det var så herlig at det gikk bra, jeg kan ikke få det sagt!
SvarSlettHar lest litt på den diskusjonen nå, og må jo si meg dønn enig i at metoden funker så absolutt.
Det stedet du foreslår er ikke dumt. However, ikke gjør det en dag det er drittvær. Velg dager med fint klar vær, for da er det langt flere som er ute og går med hundene sine. Ja, både med og uten hund.
Hvorfor ikke bruke kjente hunder men sånn at Heidi har vinden i ryggen? Så får DU trent på planlagte hundemøter, og Heidi får en trygg introduksjon til den ”åpne baren”.
Jeg tror dessuten at om du stiller deg der du sier, og det kommer to hunder dere får trent på, så må jo det være helt topp!
Om dere bør styre helt unna treningskameratene? Pleier hun å bjeffe på de? Hvis ja, bruk de da vel? Hvis nei, bruk de da vel? Jeg har jo brukt kjente folk i helt merksnodige situasjoner, bare spør EB og de andre fra mandagstreningen. Jeg har mast og mast om de kan være håndtarget, kan de ta tannvisning, kan de stå midt på parkeringsplassen slik, kan de ta med seg mann og barn og late som om de er vanlige turgåere, o.s.v. og noen mandager har jeg kun fått trent på disse tingene, og ikke noe annet.
Det gikk opp for meg i går (som jeg også skrev i blogginnlegget) at vi endelig har kommet dit hen at jeg kan få henne til å gjøre andre ting enn bare ”ikke bjeffe, men se på meg”. Hunden må jo være mottakelig for det, så hvis Heidi ikke klarer å trene på vanlige ting med andre hunder tilstede, ville jeg absolutt møtt opp til trening og brukt de som kjenner dere nå til å begynne med.
En plass må man jo begynne. Og når man har begynt, er man i gang. :-)
EB
SvarSlettOg hvor er referatet fra helgen???
Spent på å lese både det og kritikkene!!
Gleder meg til mandaaaaaag! :-)
Hehehe....det er vel det som har vært min store svakhet hele veien, at jeg ikke er like flink som deg til å se mulighetene i å bruke treningskompiser til å hjelpe meg. Men ett sted må man begynne, som du sier:-) Jeg skal se om jeg får trommet sammen noe(n). Vet om flere som er intr i å bli med oss å klikkertrene. Ferskinger. Så kanskje i bytte mot at de stiller litt opp som figuranter, så kan jeg prøve å hjelpe de litt på vei med klikkeren. For eksempel ;o)
SvarSlettTenker også litt på muligheten til å prøve litt innledende motbetinging "fra bilvinduet". Altså, hvis jeg f.eks parkerer på et utfartssted, så kan jeg plassere Heidi i forsetet, og så mate henne hver gang en hund kommer forbi.
Høres det sprøtt ut???
Hehe...vi bikkjefolk er ikke helt "gode" esse...;o)
Jo!.... det var forresten det jeg skulle høre ditt synspunkt på:
SvarSlettNår vi jobber med motbetinginging på hunder, så er det jo synet av en annen hund det som er "signalet" vi betinger til mat/belønning.
Og det jeg lurer på: vil ikke det å trene sammen med andre hunder utvanne "signalet" som jeg prøver å betinge?
(*sukk*...jeg tenker altfor mye..)
"Og det jeg lurer på: vil ikke det å trene sammen med andre hunder utvanne "signalet" som jeg prøver å betinge?"
SvarSlettJeg ser ikke forskjellen på å trene sammen med andre hunder uten å trene på utagering - og være sammen med folk (Ayla) uten å trene på utagering.
Tenk etter, når er det Heidi reagerer? Er det på tur? Er det på trening? Er det i bilen? Begynn et sted der det er enkelt å lykkes. Fortsett til neste bolk.
Jeg begynte jo ikke å trene på våre ting den vanskeligste plassen - med folk jeg ikke hadde kontroll over. :-) For det er nemlig superviktig at de du får til å hjelpe dere ikke begynner å tenke selv midt under sesjonen. Du må gi dem helt klare instrukser om hvordan de skal gjøre hva. Du kan også be dem om å prøve å observere hva du gjør HVIS Heidi får en reaksjon. Kanskje de ser om du sender noen signaler rett før hun bjeffer?
Så, nei, jeg tror ikke du vil vanne ut signalet du prøver å betinge. Men nå er ikke jeg noen ekspert, heller, da, så ta det jeg sier med en klype salt. :-)
Det med å sette henne i framsetet på bilen... bjeffer hun i bil? Kan revirforsvar spille inn der? Ayla bjeffer nemlig i bil, og jeg har bestemt meg for at det er en heeeelt annen ting enn å bjeffe på folk når hun er i bånd eller går løs, pga at jeg tror det går mer på revir enn på frykt akkurat der.
En ting til... Å bruke treningsvenner som statister... Avtal at de andre er ute av syne når Heidi og du kommer dit. Du begynner å trene på litt dilldall, og sørger for at Heidi står vendt mot der de andre befinner seg. På ditt tegn (du må jo være klar for å åpne baren med en gang du ser at Heidi har sett den andre hunden) kommer en hund plutselig inn i synsfeltet til Heidi. Hun spisser ørene og reiser hodet litt, og DER drysser du all verdens herligheter på bakken mens den andre hunden forsvinner ut av syne igjen.
SvarSlettNår du ser at Heidi ikke lenger viser noe særlig reaksjon, kan du kosetrene litt før du setter henne i bilen og de andre kommer frem fra skjul. Senere når dere trener sammen, får Heidi både trening i å forholde seg rolig ved syn av "ukjente" hunder - og trene sammen med andre firbeinte. :-) Pluss selvfølgelig å trene på lydighetsting. Det er tre ting på en gang, det! :-)
Takk for bra innspill her! Spørs om ikke du blir en ressurs jeg må kaste litt ball med fremover ;o)
SvarSlett"Andre hunder" som plutselig kommer inn i synsfeltet er en trigger/signal som (så godt som alltid) utløser svært kraftig reaksjon hos Heidi. Motivet bak adferden kan være så mangt (ressursforsvar fra bilen hagen, redsel for møtende, frustrasjon etter å oppnå kontakt etc) og vil variere fra situasjon til situasjon. Men blir ikke motivet bak adferden egentlig likegyldig her? Hm...
Hva gjelder tanken min om "utvanning" av signalet "hund", så vurderer jeg å kaste meg inn i den nevnte diskusjonen på klikkerforumet og spørre hva andre tenker om dette i forhold til å OPTIMALISERE effekten av motbetinginga innledningsvis. Men om denne ideen min lar seg gjennomføre i praksis, ja se det er en annen sak, hehe
Jo, motivet bak er vel likegyldig... Men for MEG er frykt og revirforsvar ulike ting. Pga rase, kanskje? Bjeffingen i bilen har vi løst ved å dekke til buret så hun ikke ser så mye som før. Det er ikke noe jeg sliter nok med til å jobbe særlig mer med. Jeg liksom nok :-)
SvarSlettOg jeg skjønner hva du mener med å optimalisere treningen, men husk også at jo flere hundemøter hun har som IKKE utløser bjeffing - uansett årsak til fravær av reaksjon - desto mer øver hun seg på å gjøre andre ting enn å nettopp bjeffe.
Jeg tror det er viktigere å forsøke å legge opp til suksess ved hvert hundemøte enn plent å kun treffe hund for å trene anti-utagering. Tungvint ordlegging? JEG forstår hvertfall hva jeg mener ;-)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettTror jeg forstår hva du mener... Du mener at alle vellykkede hundemøter "teller" i positiv retning, sant? Så langt er jeg enig, for det er jo slik jeg har tenkt hele veien, å gi henne bare positive hundeerfaringer :-)
SvarSlettMen spørsmålet er om Heidi oppfatter signalet "annen hund"=superbelønning tydelig nok med å floode henne på både kjente hunder og supergodbiter i samme peiode som jeg jobber "hund" inn som et positivt betinget signal..
Hehe....snakker om å gjøre hundetrening komplisert ;o)
Jeg tror kanskje du kompliserer ting mer enn nødvendig, men det er kanskje fordi jeg ikke tror det vil være et problem...
SvarSlettNår du skal trene på Cujometoden, vet jo ikke hun hvilke hunder hun ser. Vind eller syn forteller henne ikke hvem det er, altså er det en ukjent hund. Når hun har blitt satt i bilen, og folkene har kommet frem og prater og sånt med deg, hører hun hvem det er, og blir slik hun alltid er når dere trener sammen med samme gjengen.
Det er hvertfall slik jeg har trent med "fremmede", og Ayla har taklet det helt fint, virker det som.
Men jeg kjenner igjen tankene dine, og har når jeg tenker meg om lurt på det samme selv. Etterhvert finner du ut hva som fungerer best, og selv om det er lurt å planlegge godt i forveien, må du regne med å stokke om på planene underveis likevel.
What are you waiting for? :-)
Du har nok rett :o) Det er mye bedre å komme i gang å trene istedet for å gruble over noe som (antageligvis) ikke er noe problem.
SvarSlettGjorde et halvhjertet forsøk på å treffe noen turgåere i kveld på en av "plassene" jeg har blinket meg ut. Men striregn og sludd gjorde seansen meget kort. Ingen hunder i sikte. Men vi fikk da småtrent litt øvelser på ny plass, om ikke annet ;o)