Av ein eller annan grunn har eg ikkje like lyst til å blogge når Ayla har blitt utsatt for meir enn me har trent på. I dag er ein slik dag.
I går, før trening, skulle eg treffe ei ekskollega på ein bensinstasjon for å få overlevert ein del ting som ho hadde gløymt å levere frå seg då ho slutta. I fullstendig overmot spurte eg om dei ville helse på Ayla. Nye hundeeigarar som dei er, ville dei det. Ayla pilte rett bort til begge to, og eg svulma av stolthet. Ei lita stund, i alle fall. Sambuaren sette seg på huk, nemlig, og innan eg rakk å sei frå om at han ikkje måtte reise seg for raskt, hadde han gjort nettopp det. Dermed bjeffa Ayla. :-(
Dumme dumme dumme ku! Tenkte eg om meg sjølv...
Eg ba han berre stå i ro, noko han gjorde, og fjerna henne roleg vekk. Ho slutta med ein gong.
Eg fekk forklart kvifor ho bjeffa, og han sette seg på huk ein gong til, og rekte fram ei hand med godbitar i. KUDOS til han for å tenke så rasjonelt etter å ha hatt ein bjeffande rottweiler 10 cm frå diverse edle deler! Eg hadde nok ikkje vore så roleg og beherske, tvertimot hadde eg nok blitt pisseredd!
Då han reiste seg igjen reagerte ho heldigvis ikkje, og eg tenkte at dette MÅ me venne henne til. Nokre mennesker set seg automatisk ned til hundar for å helse, men eg har rett og slett ikkje kome på å trene på det.
På treninga fekk eg prøvd litt sitt og bli, og det gjekk greit. Me tok også litt FVF men med band, og eg prøvde på snurring, men har ikkje sjans til å få henne til å tilby noko som kan likne på ein frishapet snurr.
Problemet mitt er nemlig at ho ikkje tilbyr snurr mot høgre, som er den einaste vegen det går an å få henne til å følge target heilt rundt. Ho tilbyr kun ein liten vinkel på halsen mot venstre, og that's it. Lenger kjem me ikkje. Dersom eg venter henne ut for å sjå om den vinkelen kan bli til noko meir, gir ho seg heilt med å vri på hovudet. Phanken at dette skal bli så vanskelig, då!
I dag morges fekk eg til fire passeringar mellom beina mine i framover slalåm, og fire slalåm mens eg stod i ro. Den trur eg ikkje vil bli noko problem.
I ettermiddag blir det enten gåtur til sentrum og rusling rundt der, eller så blir det tur langs sjøen der ho får springe laus. Kanskje me då får sjå morild igjen? :-)
Det er det enklaste i verda å vera etterpåklok, men tankane melder seg i dag, merker eg. Eg veit jo at tilbakefall er noko me må rekne med, men det er ikkje kjekkare å oppleve dei av den grunn.
Konklusjon om treningsmomenter me MÅ ta tak i:
Folk som sit på huk reiser seg (å reise seg frå huk bli til signal for Ayla å legge seg?)
Når ein hund hopper opp på eigaren sin, skal Ayla likevel klare å konsentrere seg om meg.
Passere hundar uten å henge i enden av bandet for å kome seg bort og helse.
Snurre rundt
Alle føtene i ein isboks
Kjappe sittar
Har ikke meldt meg på seminaret enda, men kommer ganske så sikkert til å gjøre det. Så da ser det ut til at våre veier krysses igjen, Kari Anne :o)
SvarSlettVi prøvde oss forresten litt på Cujo i går kveld, og fikk testet ut effekten av klassisk betinging med korte eksponeringer og varierende intervall. Ble ikke så lang økt (bare ti minutter), men etter hva jeg kunne se så responderte Heidi helt etter boka! :o)
Hehe, er foreløpig ingen fare for at vi får noen mengdetrening å skryte av i bloggen med det første. Det sitter laangt inne for meg å overtale folk til å traske att og fram i kulda...bare for min skyld, liksom... Heldigvis er det varmere vær i vente om et par-tre mnd, og da er det forhåpentligvis litt lettere å dra med seg noen skulle jeg tru ;o)
SvarSlettForresten spennende oppgaver du har fått til neste samling på Hundeeierskolen! Hm...den isbøtte-øvelsen har jeg jammen lyst å prøve meg på også. Når jeg tenker etter, så mener jeg å ha sett den øvelsen avbildet i Canis eller noe...stemmer det?