Det blei travelt for meg i går, av ulike årsaker, og eg vurderte NESTEN å droppe mandagstreninga som endelig starta opp igjen.
Det er eg glad eg ikkje gjorde!
Me blei fire i dag. Og eg trente saman med Boxer-Bente (der er nemlig to som heiter Bente på trening). Me trente først med Dina og antihopping, og kom eit godt stykke med det. Så var det Ayla sin tur. Eg tok henne ut av bilen mens Bente satte Dina inn i buret sitt. Ayla var heilt gira, og eg hadde knallkontakt med henne. Bente kom ruslande mot oss, og eg ba henne stoppe opp ca ter meter frå oss. Ayla skulle sitte og bli ved sida av meg. Så skulle eg liksom spørje om Ayla ville hilse. Dette fortalte eg til Bente, og idet eg sa ordet "hilse", pilte Ayla bort til Bente og snuste etter godbitar med ivrig og logrande hale. Eg må med andre ord passe meg for å sei det ordet før eg faktisk vil at ho skal bort og hilse. :-)
Vidare trente me i den økta på håndtarget, dekk og bli med forstyrrelsar og avstandsbelønning (som fungerer sjukt bra for Ayla), stimuluskontroll på STÅ under baklengs marsj - også her med avstandsbelønning bak, og litt FVF. Ingenting planlagt, med andre ord.
Neste økt Ayla var ute, var også Dina ute. Me har nesten ikkje truffe på andre hundar etter knuffinga i desember, men Ayla virka ikkje å ha latt episoden gå inn på seg, for ho var bare måtelig interessert i Dina. Me tok nokre passeringar ganske nærme før Veslemøy kom gåande med KariKari, og då var både Ayla og Dina lost. :-) Kva er det med store hundar og fascinasjon for små hundar, tru?
Eg må begynne å trene Ayla på at andre kan leike med hundane sine UTEN at Ayla skal bjeffe og mase...
Til slutt blei det trent på å ligge i ro mens eg tatler med dei andre.
Alt i alt var kvelden vellykka. Me trente rett utforbi eit kontorbygg der det kom og gjekk folk jevnt gjennom heile treninga, men INGEN reaksjon å spore hos den superflinke hunden Ayla. :-)
Ja, det hørtes ut som en meget vellykket kveld :-D
SvarSlettMen, jeg visste ikke at Ayla også hadde prob med hunder? Men det er vel uansett langt ifra samme prob som Heidi har. Heidi kan være skikkelig SINT hun... Særlig hvis det er stirrere, valper og usikre hunder. M.a.o de fleste hunder, hehe
Hun har ikke problemer på DEN måten, liksom.. Det er mer det at hun SKAL bort å hilse, og hvis hun ikke får det, så bjeffer hun. Jeg vet jo hvorfor hun bjeffer, men den andre vet jo ikke det. Hun driver også og henger i båndet og virkelig SKAL bort (ikke hvis hunden er langt borte, bare hvis vi passerer på veien og sånt).
SvarSlettVi gjorde nemlig den tabben at vi lot henne hilse på ALT da hun var liten, så det skal hun jo selvfølgelig fortsette med nå når hun er svær og diger og sterk. :-)
Og så bøller hun. Eller gjorde. På rottweilervis. Men stort sett bare med de hundene som er yngre enn henne. Når hun koser seg sammen med andre rottweilere (tisper som hanner), så har hun godt språk og plasserer seg midt i, virker det som på meg.
Så, nei, jeg kan ikke si det er et problem, men det er alltids bra å få øve på passeringer likevel.
Episoden før jul hadde så mange faktorer i seg at jeg vil så absolutt kalle det en engangshendelse. :-)
Det var jammen bra det da, at problemet med hunder ikke er så stort som hos oss :-D
SvarSlettMen helt enig, greit å trene vekk busing og bråk uansett grad, først som sist.
Og det fikser jo du ikke sant? ;o)
Skulle hilse og si fra Nemo at han var strålende fornøyd med måten Ayla leker på, og hun er hjertelig velkommen tilbake!
SvarSlettGøy å høre at det går så bra med treninga!:o)
SvarSlettHåper dere ikke har regnet helt bort der borte...
Nei, Elin, vi regner ikke helt bort.. Men det er ikke langt fra, heller.
SvarSlettJoda det går både framover og ikke, vi sliter litt med fremgang i andre ting enn adferdsting, merker jeg. I motsetning til deg og Comma! :-) Skal si dere har progresjon for tiden! Flott, altså!!