Eit par gonger sette me oss ned i skuggen, og då roa Emil seg raskt ved sida av meg. Han sette seg ved sida av meg og kikka rundt seg og tok inn alle inntrykka før han la seg ned og låg med haka i bakken til me reiste oss og gjekk vidare.
To gonger boffa han på rare ting; ein gong på ein mann i sånn svær rullestolmopedsak, og ein gong på nokre kalvar. Han har aldri sett kalvar før, etter det eg kan hugse.
Hundar passerte han i taushet bortsett frå to gonger. Ein gong var det ein kvit liten sak som, til tross for at me gjekk i god bue rundt, fekk kome heile bandlengden pluss armlengden til tosken i enden bort mot oss. Den andre gongen var det ein annan hund som bjeffa på han, og då svarte han.
_________________________
Over til andre, ikkje hunderelaterte saker: I går fant eg 40 + oldenborrelarver i plenen, og i dag fant eg 150-200 fleire. Heile plenen må horvast opp og sås på nytt etter ein periode med å ligge brakk. :-( DET var surt!
Hmmmm... Ja hvorfor han stresser slik med deg og ikke med Vetle..
SvarSlettDersom en atferd opprettholdes eller øker i frekvens kan vi jo dra den slutningen at den har vært utsatt for en eller annen form for forsterkning..
Jeg sier IKKE at det er du som har stått for denne, men heller hva hunden har opplevd knyttet til slike situasjoner!
Uansett er det kanskje svært naturlig at atferden rettes mot deg, for:
Hvis Emil på en eller annen måte er blitt positivt forsterket av deg, med oppmerksomhet og "action", har han lært at det er hos DEG dette funker.Vetle har sikkert ikke jobbet like mye med han og vært like mye rundt på miljøtreningen etc.
Aferden kan også være opprettholdt av negativ forsterkning: han hopper og stresser på deg fordi han har opplevd at DU kan hjelpe med å få det ubehagelige til å forsvinne/ta han ut av situasjonen.
På den positive siden: Hvis Emil ser rolig ut sammen med Vetle kan det jo UMULIG stikke så dypt.
Har du virkelig fundert over hva som skjer i disse situasjonene?
Kanskje hadde det vært fint å kjøre en liten "funksjonell analyse" av atferden??:
Foranledning - adferd - konsekvens
Men alt dette har du sikkert tenkt på fra før!!
Og du.. sånn helt til slutt: Ember hadde OGSÅ boffet på en rar rullestolmoped, kuer og en bjeffende hund! UTEN at jeg blir engstelig av den grunn. Så desså.. forsøk på en liten oppmuntring dette siste!
Og ja.. en annen ting:
SvarSlettNår Maximus var liten.. ja faktisk helt opp til et år, bjefet han på folk, joggere, sykkelister og skigåere. De tre sistnevnte skulle han faktisk løpe etter og skremme skikkelig.
Idag er dette heldigvis historie.
Han går søvnig forbi sykkler og sladdrer på joggere og skiløpere ;)
Det jeg funderer på, er om at årsaken til at han hopper sånn på meg og ikke Vetle er at han føler seg tryggere på at jeg skal ordne opp, mens med Vetle har han det like ille inni seg, men tvinges til å tåle tilværelsen..
SvarSlettJeg blir bittelitt lattermild når jeg tenker på den episoden der han hoppet så høyt på meg... En dame fikk med seg opptrinnet, men ikke at det var min hund, så hun trodde Vetle lot hunden sin hoppe slik på en vilt fremmed :-D
Boffingen i dag varte ikke så veldig lenge, og jeg skjønte hva han boffet på, men det du sier er selvfølgelig oppmuntrende, for jeg ser jo fanden på høylys dag uten problemer! ;-)
Det jeg likte veldig veldig godt med ham i dag, var at han ikke gadd å bry seg med folkene.. :-)
Hvordan er Ember når han hilser på folk?
Ja det samme tenkte jeg: du fjerner ubehaget, ikke Vetle.
SvarSlettMen uansett kan det jo være lurt å lære han noe alternativt å gjøre når han har det slik. Den hoppingen ville hvertfall gjort MEG gal, og det gjør jo ikke tingene bedre for hunden mener jeg.
Når det gjelder slike reaksjoner må du bare huske hva det er NORMALT at valper reagerer på, og hva som kanskje ikke er like vanlig. Ember har selv boffet på hester og sauer et par ganger, men nå er de greie. Ember har reagert på en gartner i "full mundur" (med hjelm, beskyttelsesbriller og håndholdt kantklipper), en rullestolbruker (menneske uten ben!!!) og et ballnett med skummel tilhørende mann (bildene av dette er jo på bloggen) Hunder som bjeffer på HAN er ekkelt.
Slike ting har jeg erfart VELDIG mange valper reagerer på.
Jeg har holdt endel kurser og sett det ikke er noe unormalt med å reagere på slike "anderledes" ting, etterhvert får de derimot nok erfaringer til å se at dette ikke er noe å stresse seg opp over.
Selv den min curly Luni, DEN TRYGGESTE HUNDEN PÅ JORD, hadde noen slike reaksjoner som liten valp.
Når Ember var enda mindre kunne han boffe på mennesker vi møtte på veien, nå er han egentlig ikke interessert. Han går svært ofte løs, og durer bare forbi. Vil noen hilse på han og tar kontakt er han raskt borte og sier hei (hopper opp og logrer) før han i neste sekund sier seg ferdig og fortsetter med det han liker aller best: nemlig å løpe.. att og fram, hit og dit.
Uansett skal du kjenne på magefølelsen din, som sier Emil kanskje er en liten pyse- på mange måter, og jobbe ut ifra det!
Og... Du skal nok se at Emil blir en kjempe fin hund som voksen! Ikke krisemaksimer men jobb jevnt og trutt.. lag en plan. Så ordner det seg HELT sikkert, slik det har gjort med Max'en!
Du har så rett så rett :-) Og jeg gjør jo som du sier, jobber med det jevnt og trutt. Denne hoppingen har han jo hatt hele tiden i urbane miljø, eller der det er mye som skjer på en gang.
SvarSlettOg jeg tviholder på den tanken om at han blir en flott voksenhund, og at dette bare er et steg på veien MOT den hunden han skal bli :-)
De finner fort ut hvem de kan fa "hva" av - og bruker alle teknikker med å oppnå det, så det var det første som slo meg og, at du kan hjelpe, selv om du aldri bevisst har forsterket denne oppførselen.
SvarSletttil den andre saken - ÆÆÆÆSSSJJJJ! :(