Dei siste dagane har Emil fått leite etter ball på tørrmyra ved sida av huset her, og det eg observerer nå når han endå ikkje har blitt lært noko angåande slikt søk, er eit heil anna søkemønster enn det Ayla har.
Han springer ca halvveis ut, leiter ivrig, før han springer lenger ut, leiter ivrig, før han springer tilbake til der han var først og leiter ivrig, og så springer han lenger ut igjen og leiter ivrig, og så etter ei god stund, springer han langt nok ut og leiter ivrig der også. Når han så finner ballen, kjem han rett inn til meg med den.
Dersom eg då hiver (med kastearm, altså) ein annan retning og han SER kor ballen lander, springer han likevel der han fant den sist og leiter der endå ein gong. Igjen leiter han nært først, så lenger ut, så nært igjen, og lenger ut og nært og lenger ut og lenger ut og så finner han ballen og leverer den.
Når me så er ferdige etter fire-fem kast, og skal gå inn, springer han tilbake til alle plassene han har gjort funn tidlegare.
Det som forbauser meg, er at han leiter så lenge! Han leiter og leiter og leiter, og gir ikkje opp!
Men det eg undrer meg over er altså dette med at han springer der han har gjort funn tidlegare i staden for å leite der han SER at ballen lander?
Hørres ut som om du og Emil kan ha ei lysande fremtid i NRH! Nå som me har et eget treningslag i Kristiansand så e det jo bare å kjøra på!!!
SvarSlettHeisan!
SvarSlettKjenner ivertfall igjen det der med å komme rett inn med noe de finner - det er retrieveren sitt varemerke det og det er nok mye genetisk i den adferden :-)
Tror også at jaktlabbene er litt sånn som du beskriver, de løper og løper (les leter og leter) og trenger ikke alltid ha en god grunn :-) Nyt det!
Ellers kommer nok det andre med litt mer trening. Tenker på det at han søker nært først osv og at han løper der han fant ballen sist. Dem er litt enkle vettu (på ein positiv måte).
John,
SvarSlettJa, eg vurderer det, spesielt nå som eg sannsynligvis ikkje skal jobbe på ei stund.. Så blir det bittelitt meir overskudd til å trene masse :-)
Tone,
Ja, eg nyter det i fulle drag, eg :-) Han koser seg så utrulig når han får springe som han vil, og når me då går inn igjen, legger han seg til for å sove.
Den leitinga på nært hold har eg nok lært han sjølv, når eg tenker meg om, for eg har ikkje brukt kastearmen frå starten av.
Det andre kommer vel med erfaring, som du seier. :-)